Ber om egen arbeidsgruppe som foreslår nødvendige tiltak for det kommende øko-løftet

Stortingets næringskomité behandler for tiden stortingsmeldingen om premissene for beregningen av inntekt i jordbruket. I den ligger også et nytt nasjonalt, økologisk produksjonsmål om 10 prosent av landets totale jordbruksareal innen 2032.

Komiteen skal avgi sin innstilling i løpet av morgendagen, 1. april. Den skal etter planen behandles av Stortinget 8. april, altså i god tid før årets jordbruksforhandlinger starter 28. april.

Økologisk Norge er blant de over 50 organisasjoner og privatpersoner som har kommet med innspill som Næringskomiteen hadde invitert til.

Det må satses – også økonomisk

Økologisk Norge er overbevist om at potensialet til en norsk økologisk matproduksjon på 10 prosent innen 2032 er så absolutt til stede, men da kreves det en «målrettet satsing med relevant virkemiddelbruk».

Sagt mer håndfast: Det må settes av nok med penger allerede i årets jordbruksforhandlinger, og det må komme konkrete tiltak som monner. 

• LES OGSÅ: Coop Norge med fem råd som kan få fart på den økologiske matproduksjonen

«Den norske bonden må erfare at det er et reelt (politisk) ønske om å øke den økologiske produksjonen i Norge», skriver styreleder Stina Mehus og fungerende daglig leder Kari Marte Sjøvik i sitt innspill til komiteen.

Stort behov for forskning og utvikling

Og her er listen over Økologisk Norges forslag, forventninger og krav:

• Den reviderte strategien av «Nasjonal strategi for økologisk jordbruk», må komme på plass før årets jordbruksforhandlinger starter. Den må inneholde handlingsplaner med konkrete tiltak.
• Siden strategien ikke var revidert da innspillene skulle leveres, bør det settes ned en arbeidsgruppe med utgangspunkt i organisasjonene som står bak Landbrukets Økoløft. Den får i oppgave å vurdere hvilke tiltak som trengs for å øke norsk økologisk produksjon fram mot 2032. 
• Arbeidsgruppa bør komme med en konkret plan innen slutten av  februar 2026.
• Skal Norge lykkes med å øke den økologiske produksjonen til 10 prosent, må det økonomiske insentiver til. De senere årene har tilskuddene til økologisk produksjon blitt forholdsmessig lavere enn de konvensjonelle tilskuddene – noe som har ført til at insentivene til å legge om produksjonen til økologisk dermed er blitt dårligere.
• Markedet for avsetning av norskprodusert økologisk mat må på plass. En viktig faktor i dette er offentlige innkjøp. Det offentlige har en viktig innkjøpsmakt som kan hjelpe til med å sikre et visst volum av økologisk solgt i markedet. Matvalget til Debio er et godt verktøy for å øke kompetansen hos det offentlige.
• Markedsføring og kunnskapsbygging hos forbrukere er viktig å satse på framover. Dette gjøres i dag av Stiftelsen Norsk Mat. Forbrukernes kunnskap om økologisk produksjon og mat er imidlertid forholdsvis lav. Dette må det gjøres noe med. Det er mulig at denne oppgaven bør konkurranseutsettes.
• Skal øko-målet nås, må det ikke bare satses på volumprodusenten som leverer til dagligvare, hotell, restaurant og catering, og det offentlige, men også på mindre produsenter som leverer direkte til forbrukeren gjennom Bondens marked, Reko-ringer og markedshager.
• Økologisk husdyrhold bør styrkes fordi det bidrar med bedre dyrevelferd. Tiltakene har overføringsverdi til hele det norske landbruket. Økologiske husdyr får blant annet mer areal, dagslys og bedre tilgang til uteareal. Dette kontrolleres årlig av Debio. Ø-merket er dermed en garanti for bedre dyrevelferd.
• Skal økologisk matproduksjon være spydspiss, er det et stort behov for mer forskning og utvikling – for å finne nye og bedre løsninger for utfordringer som økobonden står overfor, for eksempel med tanke på næringstilgang, ugrasbekjempelse eller skadedyr. Også dette vil komme hele det norske landbruket til gode, på sikt.
• LES OGSÅ: Hvordan nå målet om 10 prosent økologisk jordbruksareal innen 2032?