Hvordan nå målet om 10 prosent økologisk jordbruksareal innen 2032?

Foilen som rådgiver Mikael Meland Leksen viste fram under Landbruksdirektoratets presentasjon av øko-tallene for 2024, er kort sagt veien fra dagens nivå på 457.000 dekar økologisk areal (4,6 prosent av totalen) til det erklærte målet om 10 prosent i 2032. Det vil si 986.000 dekar.

Det forutsetter en gjennomsnittlig vekst på 66.000 nye dekar med øko-areal hvert år i løpet av de sju år fram til 2032, eller 10 prosent. Regnestykket forutsetter at Norges totale jordbruksareal er konstant, noe det sannsynligvis ikke vil være i årene framover.

– Så det er jo en helt annen vekstrate enn det vi har opplevd så langt, påpekte Meland Leksen før han inviterte et lite panel til å tenke høyt om hvordan øko-målet kan nås.

– Hvorfor er det egentlig så viktig med et slikt nasjonalt øko-mål, spurte han.

– Et tallfestet mål alene er ikke nok. Hvis det skal være et poeng med et tallfestet mål, så må det veldig konkrete tiltak til for at vi skal nå dette målet, svarte Kari Marte Sjøvik, fungerende daglig leder i Økologisk Norge.

For ellers vil det ende som forrige gang da Norge hadde et nasjonalt øko-mål på 15 prosent av totalen som skulle nås innen 2020. Nemlig at det ikke nås, mente hun.

Det daværende nasjonale målet om 15 prosent ble trukket tilbake da regjeringen utarbeidet den nye nasjonale strategien for økologisk jordbruk for perioden 2018 til 2030. 

Den er nå under revidering. Den reviderte versjonen ventes lagt fram i løpet av våren.

• LES OGSÅ: – 10 prosent økologisk er et realistisk tall

Kari Marte Sjøvik viste til stortingsmeldingen som behandles for tiden av næringskomiteen på Stortinget, etter at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig folkeparti, Venstre og Pasientfokus 3. februar i år hadde blitt enige om en avtale som inkluderer et nytt økologisk produksjonsmål nasjonalt. 

Innstillingen skal avgis 1. april, og stortingsbehandlingen skal skje før årets jordbruksforhandlinger starter 28. april.

I stortingsmeldingen ligger blant annet følgende, bindende formuleringer:

• Regjeringa skal våren 2025, i «Nasjonal strategi for økologisk jordbruk», kome attende med framlegg til korleis ein kan auke etterspurnaden etter økologisk mat gjennom ulike konkrete tiltak som legg til rette for auka etterspurnad både frå private og det offentlege.
• Det skal mellom anna vurderast om det er tiltak i Danmark og Sverige som kan nyttast i Noreg.
• Det skal vera eit særleg fokus på at norsk økologisk produksjon skal kunne møte ein auka etterspurnad.

I meldingen står det også at «regjeringen vil følge opp denne avtalen i jordbruksoppgjøret og andre relevante prosesser».

– Formuleringene i avtalen og stortingsmeldingen gjør at vi har veldig høye forventninger til årets jordbruksoppgjør, understreket Kari Marte Sjøvik. 

Hun siktet med dette til partene, altså både faglagene Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag, samt staten.

–  Skaper en forventning om noe mer

Kjersti Berge, fagkoordinator for økologisk i Norsk Landbruksrådgivning (NLR), gir en del råd til både landbruksrådgivere og bønder. Også bønder som driver økologisk fra før og dem som vurderer å gå over til økologisk produksjon. 

Landbruksdirektoratets Mikael Meland Leksen spurte henne derfor hvordan det nye nasjonale øko-målet, som snart skal vedtas, er blitt tatt imot av bondestanden. Og om det kan utløse omlegging fra konvensjonell til økologisk matproduksjon. 

– Både rådgivere og bøndene er nok glade for 10-prosent-målet fordi det gir et signal, og det skaper en forventning til at det skjer noe mer. Både på økologisk produksjon og på omsetning, understreket Kjersti Berge. 

– Men øko-produsentene er fremdeles litt avventende for strategien for økologisk jordbruksproduksjon kom jo i 2018. Der hadde man en forventning som kanskje ikke ble så innfridd, formulerte hun forsiktig.

– Med et konkret mål så er det jo noe med hva slags tiltak som kommer, poengterte NLRs fagkoordinator for økologisk og fortalte at det er mange produsenter som har ligget på vent lenge og ikke fått leveringsavtaler. 

– Siste signal fra Tine har jo ikke vært positivt. Nå avsluttes det jo avtaler i områdene som ikke har innhenting av øko-melk, påpekte Kjersti Berge. 

– Så de er nok avventende, poengterte hun.

Økt betalingsvilje for økomat?

Morten Nymoen, fagansvarlig for økologisk i Stiftelsen Norsk Mat, er nok tettest på potensielle øko-forbrukere. Hans og stiftelsens oppgave er blant annet å fremme norsk mat og gi forbrukerne informasjon om økologisk matproduksjon.

Eller som han sa: bygge kunnskap om økologisk mat hos forbrukerne på faktabasert grunnlag. 

Nymoen fortalte at stiftelsen både analyserer hva folk søker etter på nett, og hva slags holdninger de har til mat. De bruker digitale kanaler hvor de får direkte tilbakemeldinger, har et redaksjonsråd med representanter fra så å si hele verdikjeden innen jordbruk – og de gjennomfører forbrukerundersøkelser. 

– I én av de siste undersøkelsene oppgir forbrukerne at de har økt betalingsvilje for økologisk mat, og det samsvarer jo med Landbruksdirektoratets ferske rapport over økologisk produksjon, sa Morten Nymoen.

Han viste imidlertid til at slike (verdi)svar er veldig subjektive og at forbrukernes valg i butikken fort kan bli en annen.

Mikael Meland Leksen fra Landbruksdirektoratet pekte på noe vesentlig. Hvis dette skal gå, så må:

• en helt verdikjede vokse
• produksjonen må opp
• mottakssystemene må greie å håndtere en slik situasjon 
• og øko-produktene må finne en avsetning.   

– Og det må skje ganske raskt, sa han med henvisning til at det kun er sju år til målstreken skal passeres og spurte hva som trengs.

– Et godt arealgrunnlag er viktig, altså at du har rikelig med areal for produksjonen din. Og hvis du skal i gang med husdyr, at du har gode bygninger. Litt rikelig med areal der også slik at det ikke blir behov for store investeringer for å tilpasse seg det økologiske regelverket, rådet Kjersti Berge, fagkoordinatoren for økologisk hos Norsk Landbruksrådgivning.   

• LES OGSÅ: Coop Norge med fem råd som kan få fart på den økologiske matproduksjonen

Hun trakk også fram muligheten for vekstskifte, særlig for dem som vil komme i gang med plante- og kornproduksjon – enten ved at man har et så stort areal eller en så allsidig produksjon at man kan få til et vekstskifte, eller at man har mulighet for et samarbeid om det.

– For det er nok en kritisk faktor for å lykkes, understreket Berge.

– Men det er bonden selv som er den aller viktigste faktoren. Hvis de har motivasjon, er flinke agronomer og dyktige konvensjonelle produsenter, så har de også en god forutsetning for å få til dette, er hun sikker på.

Kjersti Berge pekte også på småskala økologisk grønnsaksproduksjon som har hatt en jevn økning de siste årene – og som er et nytt segment under utvikling.

– Det er vel der vi opplever størst rådgivningsbehov. Skal man lykkes med 10-prosent-målet så trenger man vekst i alle ledd, for ting henger jo sammen, minnet hun om.

Økologisk24 spurte panelet om hva som ellers må til, konkret, for å lykkes med å nå et (nytt) økologisk produksjonsmål denne gang.

– Årsaken til at man ikke lyktes i sin tid var at man hadde satt et mål uten konkrete tiltak, svarte Kari Marte Sjøvik og understreket at Landbrukets Økoløft må fortsette, ikke minst fordi den representerer hele verdikjeden.

Hun var særlig opptatt av at økologisk matproduksjon inkluderes i langt flere sammenhenger enn i dag. 

– Man glemmer ofte øko i de fleste sammenhengene, sa hun og nevnte offentlig innkjøp og den nye dyrevelferdsmeldingen som behandles for tiden av Stortinget som to eksempler. 

– Det må for eksempel bli helt naturlig å ta inn øko i alle rapporter som omhandler mat og landbruk slik at det blir en naturlig del av norsk matproduksjon, understreket den fungerende daglige lederen i Økologisk Norge.

– Det betyr at lederne i de store organisasjonene og hele verdikjeden må snakke opp øko. Felleskjøpet må si vi trenger norsk øko-korn, med store bokstaver, la Sjøvik til.

– Det er mitt største ønske nå, at det ikke bare er jeg som står her og sier at vi trenger øko, men at det er begge faglagene og samvirkene, ikke minst, som gjør det, sa hun.

Morten Nymoen pekte særlig på tre grep som han mener vil kunne bidra til å nå målsettingen: 

• at økologisk matproduksjon og økologiske produkter blir mer synlig, både i et stadig mer komplisert medielandskap og overfor potensielle forbrukerne.
• et tettere samarbeid i hele verdikjeden med hyppig kontakt mellom øko-aktørene.
• bedre utnyttelse av de kontaktpunktene som allerede er der.