Det begynner å nærme seg politisk vedtak om nytt økologisk produksjonsmål i Norge.

Jordbruksoppgjøret 2025

Stortingsmelding om nytt økologisk produksjonsmål lagt fram

Støre-regjeringen har lagt fram en stortingsmelding som følger opp avtalen om de politiske prinsippene for tallgrunnlaget til årets jordbruksoppgjør. I den ligger også målet om 10 prosent økologisk jordbruksproduksjon innen 2032.  

Publisert Sist oppdatert

Nå bør landets øko-produsenter og -entusiaster følge godt med. 

I dag la landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) fram en stortingsmelding som omtaler flertallsavtalen om politiske premisser for tallgrunnlag i jordbrukspolitikken som Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble enige om 3. februar i år. 

I den forplikter de fem partiene seg til å gjøre nødvendige vedtak i Stortinget for å følge opp avtalen.

I dokumentet slås det også fast at det innføres en målsetting om at 10 prosent av det totale jordbruksarealet i Norge skal være økologisk innen 2032, samtidig som det skal vurderes virkemidler for å øke etterspørselen etter økologiske produkter. 

Slike som offentlig innkjøp av økologisk og lokal mat.

Her er avtalepunktene om den nye målsettingen for produksjon av økologisk mat i Norge som de nevnte partiene ble enige om i starten av februar:

  • Et produksjonsmål hvor 10 prosent av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032, kombinert med virkemiddel som stimulerer til økt omsetning og etterspørsel av økologisk mat i markedet. 
  • Regjeringen skal i løpet av våren 2025, i den reviderte versjonen av «Nasjonal strategi for økologisk jordbruk», komme tilbake med forslag om hvordan man kan øke etterspørselen etter økologisk mat gjennom ulike konkrete tiltak som tilrettelegger for økt etterspørsel både fra private og det offentlige. 
  • Det skal blant annet vurderes om det er tiltak i Danmark og Sverige som kan benyttes i Norge.
  • Det skal være et særlig fokus på at norsk økologisk produksjon skal kunne møte en økt etterspørsel.

Det økonomiske rundt større norsk øko-produksjon nevnes også med én setning: «Målet for økologisk jordbruk... vil innebære økonomiske konsekvenser, som i stor grad vil håndteres innenfor jordbruksavtalens rammer.»

Avtalen skal følges opp under årets jordbruksoppgjør mellom staten og bondeorganisasjonene. Forhandlingene starter etter planen 26. april når jordbruket overleverer sine krav til «den ærede motpart».

I en pressemelding understreker Landbruks- og matdepartementet at stortingsmeldingen kan behandles før vårens jordbruksoppgjør, altså før 26. april.

– Jeg ser fram til at Stortinget kan behandle saken i forkant av jordbruksoppgjøret. Enigheten om forutsetningene for tallgrunnlaget gjør at vi kan fortsette arbeidet med opptrapping av inntektsmulighetene, og å nå de andre målene for jordbrukspolitikken, mener landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen.

Ved siden av det nevnte øko-måltallet innebærer avtalen mellom de fem stortingspartiene følgende: 

  • den innebærer at prinsippene for tallgrunnlaget ligger fast slik det var i forbindelse med jordbruksforhandlingene i 2024 – med unntak av antall arbeidstimer i et jordbruksårsverk, som reduseres. Fra og med 2027 skal det regnes 1.700 timer per årsverk.
  • regjeringen vil legge fram forslag om jordbrukskonto med virkning fra og med inntektsåret 2025.
  • en kraftig prioritering av jordbruket i Nord-Norge.

LES OGSÅ: Bjørn Gimming: – Norsk økologisk matproduksjon er nyttig for hele landbruket

Powered by Labrador CMS