Her er ti-punkt-listen som skal hjelpe norsk økologisk matproduksjon fram

Da er den ute, den etterlengtede reviderte nasjonale strategien for økologisk jordbruk for perioden 2025 til 2032. 

Navnet «Fra økologisk jord til middagsbord» er flott, og stedet for å presentere den kunne ikke vært mer velvalgt. Kongsgården på Bygdøy er nemlig hovedstadens største produsent av økologisk melk.

Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) inntok den kongelige fjøsgangen med et engasjement som lover godt for norsk økologisk matproduksjon i tiden framover – særlig hvis velvalgte ord skulle følges opp av enda mer konkrete tiltak. 

For eksempel under årets jordbruksforhandlinger som starter 28. april.

Sandtrøen benyttet anledning til å gi både ros og applaus til Norges øko-miljøet, for sin på-stå-vilje for en bærekraftig og framtidsrettet matproduksjon. 

– Dere viser at politisk engasjement over tid fører fram, sa han.

Ros vanket det også for hans forgjenger i statsrådstolen, Geir Pollestad (Sp), for jobben han har gjort for norsk landbruk. 

Sterk politisk vilje for mer norsk øko-mat

Sandtrøen lovet å sluttføre en «økologisk triologi» hvor «bøkene» én og to allerede er skrevet ferdig. 

Del én var stortingsvedtaket om et økologisk måltall på 10 prosent, del to framleggelsen av den nasjonale strategien for økologisk jordbruk fra 2025 til 2032 som han holdt i hendene i dag.

Og del tre av den økologiske trilogien blir årets jordbruksoppgjør hvor det eventuelt følger med penger for den økologiske satsingen framover. Men det er altså opp til partene å bli enige om – de to bondeorganisasjonene og staten.

Sandtrøens engasjement virket i alle fall ektefølt:

– Vi skal ha sunn, økologisk mat i norske (stor)kjøkken og på norske middagsbord, understreket landbruks- og matministeren. 

Før han pekte på noe som kan gjøre veien til økt økologisk matproduksjon lettere – nemlig det faktum at den nye økomat-satsingen på 10 prosent har et stort stortingsflertall bak seg. 

– Hele fem partier, på tvers av de politiske blokkene, er blitt enige om økomålet. Det viser en sterk politisk vilje til mer økologisk matproduksjon fram til 2032, poengterte Nils Kristen Sandtrøen.

Stortingsvedtaket var basert på en flertallsavtale som Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og listen Pasientfokus hadde blitt enige om 3. februar. I tillegg stemte også SV, Rødt og MDG for da Stortinget stemte over stortingsmeldingen og Næringskomiteens innstilling 8. april. 

Flere produsenter, økt offentlig innkjøp og mer øko-mat i butikkene

Regjeringens ti-punkt-liste skal være utgangspunktet for at næringen og landet kan nå målet om 10 prosent økologisk produksjonsareal av Norges totale jordbruksareal innen 2032. 

Og ikke minst: stimulere til økt omsetning og etterspørsel etter norsk økologisk mat i markedet.

Og her er de ti punktene:

1. Vektlegge overføringsverdien fra økologisk til konvensjonelt jordbruk (spydspissfunksjonen)

Regjeringen vil fram mot 2032 legge økt vekt på øko-produksjonens funksjon som spydspiss, og dens rolle som læringsarena for utvikling av miljøvennlige driftsmetoder.

2. Styrke Nasjonal ressursgruppe for økologisk jordbruk – og inngå en intensjonsavtale

Landbruks- og matdepartementet vil invitere medlemmene i Nasjonal ressursgruppe for økologisk jordbruk til å inngå en intensjonsavtale. 

I den kan aktørene selv formulere egne ambisjoner og forpliktelser som bidrag til å nå målet om 10 prosent økologisk jordbruksareal og økt omsetning av økologisk mat og drikke innen 2032.

Medlemmene kan for eksempel hente inspirasjon fra samarbeidet som er inngått i norsk grøntnæring, med Grøntløftet.

3. Tiltaksplan for økt omsetning og produksjon av økologisk melk

Nasjonal ressursgruppe for økologisk jordbruk skal utarbeide et forslag til tiltaksplan for økt omsetning og produksjon av økologisk melk.

4. Tiltaksplan for økt omsetning og produksjon av økologisk korn

Nasjonal ressursgruppe for økologisk jordbruk skal utarbeide et forslag til tiltaksplan for økt omsetning og produksjon av økologisk korn.

5. Tiltaksplan for økt omsetning og produksjon av økologisk frukt og grønt

Nasjonal ressursgruppe for økologisk jordbruk skal utarbeide et forslag til tiltaksplan for økt omsetning og produksjon av økologisk frukt, bær og grønnsaker.

6. Øke omsetningen av økologisk mat og drikke i offentlig sektor og storhusholdninger

Regjeringen oppmuntrer kommuner og fylkeskommuner til å inkludere økologisk mat i lokale og regionale matstrategier. Landbruks- og matdepartementet vil vektlegge informasjons og veilednings tiltak mot storhusholdninger, slik at økologiske alternativer benyttes i større grad.

7. Øke antall produsenter som driver økologisk

Regjeringen vil fortsette å gi ekstra tilskudd til økologisk drift, samt satse på rekrutterings- og mobiliseringstiltak for å øke antall produsenter som driver økologisk matproduksjon.

8. Øke bevisstheten om økologisk mat og drikke blant forbrukere

Landbruks- og matdepartementet vil fortsatt bidra til at det gjennomføres nasjonale informasjonstiltak og kampanjer for å fremme markedsutvikling og økt omsetning av økologiske matvarer. 

• LES OGSÅ: Coop Norge med fem råd som kan få fart på den økologiske matproduksjonen

Landbruks- og matdepartementet oppfordrer dagligvarekjedene til å gjennomføre kampanjer om økologisk mat for å bidra til økt omsetning av økologiske matvarer.

9. Tydeligere kobling mellom lokalmat og økologisk mat

Regjeringen vil jobbe for en tydeligere kobling mellom tiltak og prosesser for lokalmat og økologisk mat.

10. Forbedre statistikken over omsetning av økologisk mat og drikke

Landbruks- og matdepartementet vil fortsette arbeidet med å forbedre statistikken over omsetning av økologisk mat og drikke. 

Det er Landbruksdirektoratet som tar seg av akkurat denne jobben, på oppdrag fra departementet. Den resulterer blant annet i den årlige produksjons- og omsetningsrapporten (red. anm.).

• Her finner du den reviderte strategien «Fra økologisk jord til middagsbord».

Det er interessant at regjeringen gir den nasjonale ressursgruppen for økologisk jordbruk en langt mer sentral plass i det nye øko-initiativet enn tidligere. 

Det er mange utfordringer og flaskehalser i verdikjeden for økologisk mat, blant annet på grunn av lave produksjonsmengder og spredt produksjon.  «Disse kan ikke løses av offentlige tiltak alene, men krever dialog og samarbeid på tvers av verdikjeden», påpekes det i den reviderte øko-strategien. 

Med samtlige aktører i øko-verdikjeden samlet i én gruppe og rundt samme møtebord, bør det være lettere å få til ting.  

«Frem til nå har Nasjonal ressursgruppe for økologisk jordbruk fungert bra som en arena for å utveksle kunnskap og erfaringer, men ifølge evalueringen av strategien fra 2023, foretatt av analyseselskapet Oxford Research, har møtene i liten grad ført til handling», heter det videre i den nasjonale øko-strategien. 

I evalueringen ble det pekt på at ressursgruppen burde få et tydeligere mandat med oppfølgingspunkter. Det har den fått nå.