– Vil ikke lykkes med øko-strategien uten forpliktende offentlige matinnkjøp 

Stortingspartiene, med unntak av Høyre og Fremskrittspartiet, har nylig vedtatt et nytt nasjonalt mål der 10 prosent av det totale jordbruksarealet i landet skal være økologisk innen 2032. 

Like før helga presenterte landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) den reviderte nasjonale strategien for økologisk jordbruk. Den heter «Fra økologisk jord til middagsbord» og gjelder til og med 2032 – altså året som øko-målet helst skal være innfridd.

Og 28. april, bare ei snau uke etter påske, tar årets jordbruksforhandlinger til når de to bondeorganisasjonene overleverer sine krav til staten. 

I stortingsmeldingen om prinsipper for tallgrunnlag i jordbrukspolitikken, som i hovedsak handler om beregningen av bøndenes inntekt, ligger også den nå vedtatte målsettingen om økt produksjon av økologisk mat. 

Det er særlig én formulering som er interessant for øko-miljøet. Nemlig denne:

«Også målet for økologisk jordbruk... vil innebære økonomiske konsekvenser, som i stor grad vil håndteres innenfor jordbruksavtalens rammer.»

I stor grad. Og innenfor jordbruksavtalens rammer.

Bra med tiltaksplaner for korn, melk og grønt

Økologisk24 spurte Tor Jacob Solberg, lederen av Norsk Bonde- og Småbrukerlag, hva han synes om den ferske, reviderte øko-strategien – og særlig de tiltakene som regjeringen legger opp til, og inviterer til.

For å ta det positive først. Tor Jacob Solberg synes at strategien gir en realistisk beskrivelse av situasjonen som økologisk matproduksjon i Norge befinner seg i nå. 

Det er positivt at den fokuserer på økologiens spydspissfunksjon også for det konvensjonelle jordbruket. Og det er bra at det foreslås tiltaksplaner for økt omsetning og produksjon av både økologisk melk, økologisk korn og økologisk frukt og grønt, synes han.

– Det er der markedet er størst, og dermed er også potensialet til vekst størst på disse produksjonsområdene, framhever han.

• LES OGSÅ: – Landet trenger et jordbruksoppgjør med en tydelig økologisk satsing

Så det er bra, men Solberg er også rimelig klar på at den nasjonale øko-strategien har en ikke uvesentlig svakhet.

Nemlig offentlige innkjøp av økologisk mat. 

Eller rettere sagt: at den mangler helt konkrete, forpliktende tall som kan sørge for økonomisk forutsigbarhet for bonden, og muligheten til å planlegge (økt) økologisk matproduksjon. Altså langsiktighet.

– Regjeringer har oppfordret til dette i snart 40 år, uten at det har ført til noe som helst, sier Tor Jacob Solberg. 

Han synes ikke at det holder at regjeringen «oppmuntrer kommuner og fylkeskommuner til å inkludere økologisk mat i lokale og regionale matstrategier» slik det er formulert i den ferske, nasjonale øko-strategien.  

Det blir for rundt og vagt, mener han. 

– Vi bønder tar våre valg etter produsentenes økonomi. Det må ligge penger i det vi holder på med. En bonde som vurderer å legge om fra konvensjonell til økologisk matproduksjon, trenger økonomisk forutsigbarhet og signaler om vilje til langsiktig satsing, forklarer Tor Jacob Solberg. 

Og de signalene ligger ikke i den reviderte øko-strategien, mener han. 

– Det er avsetningen og markedet som er det største problemet for norsk økologisk mat akkurat nå. Og det er nettopp derfor behovet for innkjøp av øko-mat i offentlig sektor og storhusholdninger er så stort, legger Tor Jacob Solberg til.

Han peker på offentlig skolemat, mat til sykehus, sykehjem, barnehager, til Forsvaret og andre offentlige institusjoner som ypperlige muligheter til å øke produksjonen og omsetningen av norsk økologisk mat.

Mangler det en reell vilje til øko-satsing?

– Jeg klarer ikke å se hvordan det skal gå an å bygge ut økologisk matproduksjon i Norge uten forpliktende offentlige innkjøp som gir en viss sikkerhet for øko-bondens avsetning, sier han til Økologisk24. 

– Det virker som om det mangler en reell vilje til virkelig å satse på økologisk, slik jeg tolker formuleringene om innkjøp av økologisk mat i strategien, legger lederen av Norsk Bonde- og Småbrukarlag til.  

– Øko-miljøet har store forventninger til årets jordbruksforhandlinger som begynner snart. Og forhåpninger. Hva tenker du om det, du som sitter ved forhandlingsbordet som leder av Småbrukarlaget?

– Det er naturlig at øko-miljøet har forventninger til oss, men det er viktig å huske på at det er flest konvensjonelle bønder vi forhandler for, svarer han.

Solberg viser til den nevnte formuleringen i stortingsmeldingen og understreker at det legges opp til at alt skal tas av jordbruksoppgjørets totale ramme. Også en større satsing på økologisk matproduksjon i landet.

Og hvis noen skal få mer, må andre få mindre, understreker han. 

Med mindre rammen for jordbruksoppgjøret blir større. 

– Det står ikke i mandatet mitt at jeg skal ta noen av bøndene ned. Mitt mandat er at ingen skal bli skadelidende, poengterer lederen av Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Tor Jacob Solberg synes at faglagene, altså Småbrukerlaget og Norges Bondelag, blir satt i en vanskelig situasjon «hvor faglagene skal utføre noen partiers prioriteringer under jordbruksforhandlingene».

– Så det føles litt som om faglagene blir kastet under bussen, sier han til Økologisk24.

– Så lenge det ikke følger med friske penger, eller det blir foretatt systemendringer, blir det vanskelig å nå målet om en større norsk økologisk matproduksjon enn i dag, tror Tor Jacob Solberg.