Tre av fire norske bønder bryter reglene for lønns- og arbeidsvilkår for sesongarbeidere  

Norske produsenter av bær, frukt, grønnsaker og poteter sysselsetter hvert år mange tusen arbeidstakere. De fleste er utenlandske sesongarbeidere som mangler kunnskap om språk, regelverk og rettigheter i Norge.

– Arbeidsgiverne har derfor et spesielt viktig ansvar for å sikre dem grunnleggende lønns- og arbeidsvilkår, understreker Ingvill Kvernmo, direktør i Arbeidstilsynet.

Arbeidstilsynet er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens hovedoppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens krav.

Det ble gjennomført rundt 150 tilsyn med lønns- og arbeidsvilkår i grøntnæringen i landbruket fra mars til desember i fjor, med størst aktivitet på sommeren.  

– Andelen tilsyn med brudd på regelverket økte fra 63 prosent i 2023 til 76 prosent i 2024. Vi fant flest brudd på reglene om arbeidsavtaler og arbeidstid, sier direktør Ingvill Kvernmo i Arbeidstilsynet. 

Det betyr at Arbeidstilsynet avdekket brudd i mer enn tre av fire tilsyn, skriver tilsynet i en pressemelding.

Arbeidstilsynet har i en årrekke prioritert tilsyn med lønns- og arbeidsvilkår i grøntnæringen. Fjorårets tilsyn ble gjennomført som del av Arbeidstilsynets innsats for seriøse og anstendige arbeidsvilkår og som tverretatlige a-krimtilsyn.

I tilsynene fant Arbeidstilsynet:

• brudd på reglene om arbeidsavtaler i 47 prosent av tilsynene hvor det ble kontrollert.
• brudd på reglene om arbeidstid i 41 prosent av tilsynene hvor det ble kontrollert.
• brudd på reglene om lønnsutbetaling i 28 prosent av tilsynene hvor det ble kontrollert.
• brudd på reglene om innkvartering i 28 prosent av tilsynene hvor det ble kontrollert.

Mange mangelfulle arbeidsavtaler

Arbeidstilsynet fant manglende eller mangelfulle arbeidsavtaler i 47 prosent av de 133 tilsynene hvor dette ble kontrollert. I 10 prosent av dem var det ikke inngått skriftlige arbeidsavtaler med de ansatte i det hele tatt, understreker tilsynet i pressemeldingen.

– Alle skal ha en arbeidsavtale, uavhengig av om jobben er fast eller midlertidig. En korrekt og tydelig arbeidsavtale er viktig for å unngå konflikter om hva som er avtalt og hvilke vilkår som gjelder i jobben, understreker Ingvill Kvernmo.

I mange tilsyn manglet arbeidsavtalene informasjon om for eksempel overtidstillegg, daglig arbeidstid og oppsigelsesfrister.

1. juli 2024 kom det nye krav til innhold i arbeidsavtaler. Flere opplysninger enn tidligere skal inn i avtalene og de skal være på plass tidligere enn før. Endringene skal bidra til tydeligere og mer forutsigbare arbeidsvilkår.

• Les om arbeidsavtaler

• Finn maler for arbeidsavtaler

I 41 prosent av de 120 tilsynene hvor det ble kontrollert fant Arbeidstilsynet brudd på reglene for arbeidstid.

– Inspektørene møtte mange som ikke kunne legge frem tilstrekkelige oversikter over hvor mye de enkelte arbeidstakerne jobbet, forteller Arbeidstilsynets direktør. 

– Dette skal føres løpende, og som hovedregel skal start- og sluttidspunkt og pauser fremgå. Oversikten er viktig for at arbeidsgiver skal kunne kontrollere at arbeidstiden til arbeidstakerne er innenfor lovlige rammer, poengterer Kvernmo.

Reglene om arbeidstid skal gi et nødvendig vern for alle arbeidstakere.

– Lange arbeidsdager over lang tid er både helseskadelig og øker risikoen for ulykker og uønskede hendelser.

For Arbeidstilsynet er det også vanskelig å få kontrollert lønn hvis vi ikke vet hvor mye den enkelte har jobbet.

• Les om arbeidstid

Kunne ikke dokumentere overtidsbetaling

I 28 prosent av 121 tilsynene fant Arbeidstilsynet brudd på reglene om lønnsutbetaling. Det var flest brudd på reglene om overtidsbetaling.

– Her kunne ikke arbeidsgiverne dokumentere at det ble betalt overtidstillegg. Ved overtidsarbeid har arbeidstakerne krav på et tillegg på minst 40 prosent av avtalt timelønn. Dette skal komme tydelig frem i arbeidsavtalen, sier Ingvill Kvernmo.

• Les om overtid

Arbeidstilsynet fant brudd på reglene om innkvartering i 28 prosent av de 69 tilsynene hvor det ble kontrollert.

– Vi fant innkvarteringer som holdt dårlig standard, hadde dårlig vedlikehold og renhold og bar preg av stor slitasje. Vi avdekket også mangelfulle toalett- og dusjfasiliteter i forhold til antall arbeidstakere, opplyser Ingvill Kvernmo.

–  Selv om vi har opplevd en bedring de siste årene, ser vi fortsatt at innkvarteringen for en del sesongarbeidere er uverdig og ikke i tråd med kravene som følger av regelverket, understreker hun.

1. juni 2024 ble kravene til innkvartering tydeliggjort og forskriftsfestet. 

Hensikten var å gjøre regelverket enklere å forstå for arbeidsgivere, som stiller innkvartering til rådighet for arbeidstakerne, skriver Arbeidstilsynet i pressemeldingen sin.

• Les mer om innkvartering av arbeidstakere

– Ikke færre forpliktelser ved bruk av mellommenn

Arbeidstilsynet ser at det fortsatt er ganske vanlig at bøndene bruker en mellommann for å få tilgang til nødvendig arbeidskraft.

– Fra vårt ståsted er det derfor viktig å minne om at selv om arbeidskraften formidles via en mellommann, er det bonden som er arbeidsgiver. Det er bøndenes ansvar å sørge for at arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår er i tråd med regelverket, poengterer Ingvill Kvernmo.

Arbeidstilsynet kommer også i år til å gå på tilsyn for å kontrollere lønns- og arbeidsvilkår i grøntnæringen. Tema blir de samme som i 2024: arbeidsavtaler, lønn, arbeidstid og innkvartering.

– Det er fortsatt behov for tilsynsinnsats i næringen, mener Kvernmo.

– Arbeidstilsynet skal føre tilsyn i bransjer med mange utsatte arbeidstakere. Dette er ikke unikt for landbruket. Vi har lignende innsatser i for eksempel overnattings- og serveringsbransjen, bygg, renhold og transport også, understreker hun.

Positiv utvikling

Selv om tre av fire tilsyn viste brudd på reglene for lønns- og arbeidsvilkår, mener Kvernmo at det har vært en positiv utvikling i landbruksnæringen fra før koronapandemien i 2020 til i dag.

– De aller fleste bøndene er seriøse, ivaretar rollen som arbeidsgiver på en god og ansvarlig måte og følger lover og regler. Vi opplever et godt samarbeid med landbruksorganisasjonene og ser at næringen selv har satt i gang gode tiltak, som for eksempel kurset «Bonden som arbeidsgiver».

I saker hvor sesongarbeidere ikke får de lønns- og arbeidsvilkårene de har krav på, blir både veiledning og sanksjoner brukt for å bidra til å skape endring, skriver Arbeidstilsynet i pressemeldingen.