Stor interesse for å teste ut sprøytedroner i norsk plantevern

Bruken av sprøytedroner innen matproduksjon øker i andre deler av verden, men i Norge er det forbudt å bruke dem til spredning av plantevernmidler. De siste årene har imidlertid Mattilsynet mottatt flere forespørsler om godkjenning av droner til plantevern.

Droner kan både brukes til ordinær spredning og presis påføring av plantevernmidler eller andre plantevernprodukter. Det inkluderer bruk av biologiske kontrollorganismer, lavrisikomidler og basisstoffer, som kan redusere behovet for kjemiske midler, opplyser Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

Det er imidlertid flere spørsmål som må avklares før teknologien kan tas i bruk. Med andre ord: det trengs mer kunnskap og erfaring tilpasset norske forhold. 

Nibio fikk derfor i oppdrag å lede et prosjekt som skal gi svar på disse spørsmålene. 

Relativt nytt fenomen

– Droner i plantevern i jordbruket er et forholdsvis nytt fenomen, forteller Ingeborg Klingen, forskningssjef ved avdeling skadedyr og ugras i skog-, jord- og hagebruk hos Nibio, til instituttets nettsider.

Det er hun som ledet prosjektet hvor det ble samlet inn kunnskap for å vurdere hvordan droner kan brukes i tråd med direktivet for bærekraftig bruk av plantevernmidler. 

Den norske handlingsplanen kan du lese her.

Målet er at kunnskapen skal legge til rette for kloke beslutninger om hvordan droner skal benyttes i Norge, understreker hun.

Klingen forteller at forskerne blant annet har sett på metoder for å måle for eksempel avdrift av plantevernmidler ved bruk av droner. 

De har også undersøkt i hvilken grad dronepiloter eksponeres for kjemikalier.

• LES MER om funnene deres på Nibios nettsider.

– Vi har samlet kunnskap fra hele verden om miljøeffekter og rester av plantevernmidler på avlinger som er blitt sprøytet med droner. Videre har vi utforsket mulighetene for presis påføring av kjemiske plantevernmidler, lavrisikomidler eller biologiske bekjempelsesorganismer, opplyser forskningssjefen.

Rester av plantevernmidler i mat

Det viste seg blant annet at omfanget av rester av plantevernmiddel i planteprodukter etter dronesprøyting er svært dårlig undersøkt.

– Vi fant noen få studier. Generelt er rester av plantevernmidler i frukt og bær i Norge under grenseverdiene, men i 80 til 90 prosent av prøvene finner vi målbare rester. Internasjonale forsøk viser lignende mønstre, enten man bruker droner, tåkesprøyter eller fly, sier Nibio-forsker Roger Holten.

Han har sett nærmere på studier av avdrift i miljøet med droner, og rester i produktene.

– I risdyrking i Sør-Korea fant man imidlertid at sprøyting med droner ga avdrift til nabokulturer med helseskadelige konsentrasjoner i planteproduktene. Det kan være en utfordring at man benytter høyere konsentrasjoner ved sprøyting med droner på grunn av lavere volumer, sier forskeren.

Han mener at det derfor finnes et stort behov for forskning under norske forhold, og utvikling av klare retningslinjer både nasjonalt og internasjonalt.

Brukes også til å spre biologiske plantevernmidler

Droner i plantevern kan som nevnt brukes både til vanlig bredsprøyting og presis påføring av plantevernmidler – eller andre plantevernprodukter som lavrisikomidler. Lavrisikomidler er stoffer med lav risiko for helse og miljø, som for eksempel signalstoffer som feromoner eller nytteorganismer.

• LES OGSÅ:  Nibio-forskere leter etter alternativer til tradisjonell sprøyting

– Internasjonalt brukes droner også til å spre biologiske bekjempelsesorganismer i utendørs plantekulturer, men dette har foreløpig ikke blitt gjennomført i Norge, sier Ingeborg Klingen.

– Dette er en spennende tilnærming der biologi møter teknologi på helt nye måter. Hvor produksjons- og kostnadseffektivt dette blir, avhenger av om man klarer å kombinere påvisning av skadegjøreren med presis påføring av den biologiske bekjempelsesorganismen, synes hun.