De nasjonale kostrådene kan få radikale konsekvenser for norsk jordbruk 

Kort tid før Helsedirektoratet presenterer sine (endelige) nasjonale kostråd har seniorforsker Anne Kjersti Bakken i Nibio sett nærmere på hvilke konsekvenser disse rådene vil få for både norsk jordbruk og landets matsikkerhet. Ifølge regnestykket hennes vil hele 30  prosent av landets jordbruksareal kunne gå ut av drift dersom de nye kostrådene følges.

Regnestykket ble denne uken diskutert under ett av Nibios arrangement på Arendalsuka. Spørsmålene som blant annet ble stilt, var disse: 

• Hva vil konsekvensene være for norsk jordbruk og matsikkerhet dersom nye helsebaserte kostråd følges? 
• Burde kostrådene tatt hensyn til annet enn helse? 
• Hvis ja – hva bør vi ta hensyn til, og hvordan bør rådene da se ut?
  

Bakteppet var disse (antatte) kostråd: Det anbefalte inntaket av rødt kjøtt vil mest sannsynlig redusert fra maksimum 500 gram i uken til maksimum 350 gram i uken. For meieriprodukter er det foreslått et råd om inntak på mellom 350 og 500 gram i uken, noe som tilsvarer omtrent halvparten av dagens forbruk på 800 gram i uken. Anbefalingene for inntak av blant annet frukt, grønnsaker, bær, belgvekster, nøtter og planteoljer er antatt å øke.

I sitt innlegg gikk Anne Kjersti Bakken inn på hva som kan produseres av mat på norske arealressurser og fremhevet at det er potensial for å øke produksjonen av vegetabilske produkter i Norge, men at det er en rekke begrensninger.

– Begrensningene for produksjon av plantekost handler ikke bare om agroklimatiske forhold, men også om jordkvalitet, mulighet for gode vekstskifter, risiko fro angrep av planteskadegjørere, avlingsstabilitet, teknologi, tilgang på arbeidskraft og etterspørsel etter det som produseres, understreket seniorforskeren. 

Før hun la fram sitt regnestykket. Det tilsa at 30 prosent av jordbruksarealet i Norge vil gå ut av drift dersom norsk matproduksjon endres i tråd med det som ligger an til å bli nye kostråd.

– Selv med svært optimistiske anslag for økningen i produksjonen av korn, belgvekster, frukt, grønt og bær, utgjør ikke dette store arealer. Det vil i svært liten grad kunne kompensere for den store reduksjonen i grasareal som følge av redusert forbruk av rødt kjøtt og meieriprodukter, sa Anne Kjersti Bakken.

– Det vil ha ganske radikale konsekvenser for det norske jordbruket slik vi kjenner det i dag.

Særlig utfordrende vil det være for Vestlandet, dalbygdene, Innlandet, Nordland, Troms og Finnmark og deler av Trøndelag der melkeproduksjonen er den viktige hjørnesteinen.

– Melkeproduksjonen er bærebjelken i norsk jordbruk. Store endringer i produksjonen vil bety store endringer for både arealbruk og norsk verdiskaping, konkluderte hun.

• LES MER på Nibios nettsider.