Hvor blir det av økomaten i Grøntløftet?

I forrige uke ble det store norske Grøntløftet lansert under Arendalsuka, med stor entusiasme og mange småløfter. Grøntløftet er et samarbeidsprosjekt mellom aktørene i norsk grøntnæring, inkludert dagligvarebransjen. 

Det er Stiftelsen Norsk Mat og Opplysningskontoret for frukt og grønt som holder i Grøntløftet og koordinerer aktivitetene. For tiden er 12 aktører i verdikjeden frukt og grønt med i det nasjonale kraftløftet. Kommunikasjonsinitiativet har i utgangspunkt en tiltenkt levetid på tre år.

Grøntløftet skal føre til at du og jeg spiser sunnere, og at andelen norsk frukt og grønt i norsk matproduksjon tar seg kraftig opp. Helst til 60 prosent innen 2035, noe som vil øke den norske selvforsyningsgraden i matproduksjonen betraktelig.

Økologisk24 har skrevet mye i det siste om både det store norske Grøntløftet og de nye nasjonale kostrådene. Begge store satsinger som baserer seg på norsk sunn mat, produsert på en miljø- og klimavennlig måte. 

Og lett etter forpliktende formuleringer som forteller om økt satsing på økologisk produsert, norsk frukt og grønt. Men så langt lett forgjeves.

Storsatsingen Grøntløftet er blitt tatt imot med åpne armer, ser det ut som. Og med forventninger.

– Vi er selvfølgelig positive til en satsing som styrker norsk grøntproduksjon, og regner med at aktørene i Grøntløftet også ivaretar behovene til norske økologiske produsenter, sier Marte von Krogh på spørsmål fra Økologisk24. 

Hun leder Matvalget,  en veiledningstjeneste for offentlige og private virksomheter som vil lage bærekraftige måltider til andre. Det eies av organisasjonen Debio.

Matvalget har jobbet lenge med offentlige og private aktører som ønsker å servere måltider som både er bærekraftig og helsefremmende.

Utover blant annet å servere mer økologisk mat og drikke, har flere av Matvalgets samarbeidspartnere også et ønske om å handle av lokale produsenter. Dette har altså både et miljøaspekt og et næringspolitisk aspekt, understreker Marte von Krogh.

Hun regner altså med at aktørene i Grøntløftet også vil inkludere norske produsenter av økologisk mat og drikke.

Matvalgets leder viser i denne sammenheng til dagens utfordringer med velfungerende verdikjeder for økologisk mat – og at anvendelsesgraden for flere produksjoner er altfor dårlig.

– Her kan Grøntløftet være en positiv kraft inn i norsk bærekraftig matproduksjon – om de ønsker det, poengterer Marte von Krogh.

Når det gjelder de fortsatt helt ferske, nasjonale kostrådene, så sendte Matvalget inn en egen høringsuttalelse etter at Helsedirektoratet hadde offentliggjort første utkast av anbefalingene.

I de endelige kostrådene peker direktoratet på at helse og miljø henger sammen. Selv om kostrådene i seg selv er basert på helsemessige vurderinger, har Helsedirektoratet i et eget vedlegg påpekt hvilke valg vi bør ta med hensyn til klima- og miljømessig bærekraft, understreker lederen av Matvalget. 

– Her anbefales eksplisitt norske eller økologiske råvarer, spesielt for frukt, grønt og korn. Norske økologiske råvarer bør jo slik sett være midt i blinken for Grøntløftet, mener Marte von Krogh.

Økologisk24 har spurt landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) om hvilken rolle økologisk matproduksjon skal spille i Grøntløftet. Og om det er planen å gi økologisk et ekstra løft i dette samordnede krafttaket for frukt og grønt. Redaksjonen venter på svar.

Det samme gjelder Opplysningskontoret for frukt og grønt.