Øyafestivalen satset tidlig på økologisk mat og bærekraft – og lyktes med det

Denne artikkelen er tidligere blitt publisert i Samtiden 3-2024 som hadde økologisk matproduksjon som tema. Medier og Ledelse har fått støtte til et prosjekt som blant annet innebærer at flere publikasjoner setter økologi på dagsorden i år.

I år er det nøyaktig 25 år siden Øyafestivalen i Oslo så dagens lys. Jubileet feires faktisk denne uken.

I dag er Øyafestivalens satsing på økologi og bærekraft langt mer avansert enn den var i den spede begynnelsen. Nå ser festivalen på distributørenes, forbrukernes og produsentenes rolle i matsystemets bærekraft. Hensikten er hele tiden å forbedre festivalen ytterligere, både gjennom egne tiltak, og ved å gi publikum muligheten til å lære mer om matens rolle i natur- og klimakrisen.

Vi skal altså mer enn 20 år tilbake til oppstarten på Øyas bærekraftsatsing. Ingen andre festivaler her hjemme hadde engang tenkt tanken. Hva var det som fikk denne up and coming-festivalen til å ta valget, og hadde de begreper om hva det ville koste?

I Sparebankstiftelsen DNBs lokaler i Oslo sentrum finner vi kvinnen som hadde ansvaret da det hele startet, Linn Catrine Lunder. Hun sitter fortsatt i styret til Øya.

Hun forteller at satsingen på bærekraft startet i 2001, noe før de også bestemte seg for å bli en økologisk festival.

– Selv om det også var elementer av idealisme, var det en praktisk inngang til valgene vi tok. Vi var presset på både hender og kroner. Jeg hadde ansvaret for innkjøp, og så sammenhengen mellom innkjøp og avfall. Det var god økonomi i å ha en streng kontroll på innkjøp og gode rutiner. Vi tok vare på ting, og sørget for minst mulig engangsforbruk.

Ifølge Lunder er det ikke bare fordelaktig å være den som går i front. Øya startet tross alt dette arbeidet før kildesorteringen til privatavfall ble etablert i Oslo. Systemene var på ingen måte innarbeidet.

– Samtidig ga det motivasjon å være med på å skape noe. Det har bidratt til at Øya har fått flinke og motiverte medarbeidere.

Men den tyngste jobben for å få dette til å fungere måtte likevel gjøres internt.

– Vi fikk 50.000 kroner av OIKOS (Økologisk Norge) i 2004. Det betydde mye for oss, også for den interne stemningen. Fra 2003 gikk flere organisasjoner sammen og etablerte Grønn Hverdag, som ble en god sparringspartner og rådgiver for oss. GRIP hadde støtte fra departementet og ble en viktig motivator og faglig støtte da vi lagde vår første miljøhåndbok.

Tillit til publikum

Da Øya rullet ut sine løsninger, hadde de stor tillit til at publikum ville følge festivalens anmodninger, for eksempel om kildesortering. Men det gikk ikke helt slik de hadde håpet på.

– Kildesorteringen gikk ikke mer enn middels bra. Vi måtte resortere etterpå. Ambisjonen vår var at all emballasje og alt bestikk skulle gå i matavfallet. Men det miljøvennlige bestikket som kom med flyfrakt, smeltet i varm mat, og nytt bestikk måtte hastebestilles fra Tybring-Gjedde. Ingen heldig start, altså, smiler Lunder.

Hun forteller at den største utfordringen for publikum ble overgangen fra kjøtt til vegetariske retter. Det var der de opplevde mest skepsis i begynnelsen.

– Heldigvis har utviklingen i samfunnet gått i den retningen etterpå. Vi holdt oss oppdatert ved å bruke våre unge frivillige som testpersoner. De har fått smake på mye mat og har gitt viktige tilbakemeldinger.

Større perspektiv

Én av grunnene til at Øya har lyktes med sin strategi, er at festivalen har klart å se bærekraft i et større perspektiv, mener Linn Catrine Lunder. En praktisk tilnærming til driften har vært viktig.

– Jeg er selv oppvokst på småbruk, der vi dyrket mye selv. Så kjøpte vi en halv okse hvert år. Til festivalen tok jeg med meg en praktisk tilnærming til økologisk og bærekraftig drift. Vi var heldige som fikk dette i gang såpass tidlig. Det var ingen systemer for innkjøp eller lignende som vi kunne dra nytte av. Da måtte vi utvikle en måte å organisere festivalen på. Visjonen var å løfte norsk musikk, men det var

bærekraftarbeidet som først ga oss oppmerksomhet internasjonalt. Det tilførte festivalen en verdi som ble en viktig drivkraft internt.

Ville hun ha gjort noe annerledes i dag, hvis hun fortsatt var ansvarlig for bærekraft og økologi? Det er hun usikker på.

– Man gjør jo alltid noen enkeltfeil.

I retrospekt kunne vi muligens ha spilt på noen flere fagmiljøer enda tidligere. Natur og ungdom har jo blitt en ekstremt viktig samarbeidspartner. Kanskje vi

hadde vært tjent med at flere store arrangører hadde gått sammen om arbeidet.

Det kunne ha ledet til raskere resultater flere steder.

Dyrt med kjøtt – også for klimaet

Det er mer enn 20 år siden Øya la om mattilbudet sitt. Siden da har det skjedd flere radikale endringer, forteller dagens matansvarlig, Britt Medalen Nilsen.

– Blant de største sprangene vi har tatt er å redusere kjøttforbruket både internt og til publikum, noe som har gitt store gevinster på utslippene våre. Økologiske råvarer, særlig kjøtt, koster jo litt mer. Samtidig kan man bøte på dette gjennom direkte handel og fornuftig bruk av råvarer. Det er en myte at økologisk mat er så mye dyrere.

Hun beskriver dagens publikum som «ganske sobert» og opptatt av mat.

– Folk ser på det å kunne spise mat fra restauranter de ellers ikke spiser på som litt eksotisk. Maten blir en liten festival i festivalen. Når vi planlegger mattilbudet, er bærekraft styrende for de fleste valgene vi tar. Det fører ofte til nye og innovative matretter, som publikum kun kan prøve på festivalen.

Øyafestivalen har hatt Debios gullmerke siden 2013, noe som innebærer at minst 90 prosent av det som serveres er økologisk. Tiltakene innen mat er noe av det viktigste bærekraftsarbeidet de gjør, sier Nilsen.

– Matproduksjonen vår henger tett sammen med både natur- og klimakrisen. Og den utgjør en enorm del av utslippene våre. Personlig tror jeg ikke det er et spørsmål om, men når man må gå over til økologisk. Når vi kjøper inn så mye økologisk mat som vi gjør til festivalen, tar vi samfunnsansvar. Det er et stort ansvar å legge på den enkelte forbruker.

Nye temaer hvert år

Hun forteller at Øya hvert år jobber med mattilbudet og bærekraftlinjen de skal legge seg på. Det innebærer blant annet nye temaer hvert år på festivalene. I 2022, for eksempel, var bærekraftig mat miljøtemaet.

– Vi har jobbet mye med å finne gode produsenter vi kan kjøpe direkte fra. I 2022 inngikk vi et samarbeid med selskapet Dagens, som har noen spennende løsninger på direkte handel. Vi prøver også hele tiden å redusere og forbedre emballasjen vi bruker, og vi vurderte derfor om det var mulig å bruke gjenbruksemballasje til mat. All drikke serveres fra før i gjenbruksglass som vaskes underveis i festivalen, men vi har foreløpig ikke funnet en tilfredsstillende løsning for matserveringen.

Bærekraftig mat betyr også å bruke alt som kan spises, og i 2022 kunne man smake både tang og tare, stillehavsøsters, kje og maur på festivalen. Flere av restaurantene jobber i tillegg med sosial bærekraft, og tilbyr arbeidstrening og inkludering i sine matboder på festivalen.