Slik kan kommunale innkjøp få fart på produksjon og forbruk av lokal mat 

Navnet på forprosjektet er BOLO som står for bærekraftig offentlig innkjøp av lokalmat. Målet var å finne ut hvordan offentlig innkjøp på kommunalt nivå kan stimulere til produksjon, forbruk av bærekraftig, lokal mat og øke kunnskap om den. Sluttrapporten foreligger ikke enda, men den skal publiseres på Statsforvalterens nettsider når den er klar.

Det interessante er at Statsforvalteren valgte å se på mulighetene som ligger i offentlig innkjøp av (lokal) mat, ikke problemene og hindringer.

Forutsigbarhet for bonden

Det er flere fordeler ved å øke andelen lokalmat i offentlig sektor, understreker Statsforvalteren i nyeste Fylkesnytt fra Vestfold og Telemark hvor forprosjektet presenteres nærmere. 

Økt etterspørsel vil stimulere til økt produksjon, som igjen bidrar positivt til matsikkerhet. Offentlig sektor kjøper som kjent inn større volum som kan sørge for kontinuitet i produksjonssystemene. 

Dessuten er innkjøpene jevne over tid, noe som gir bonden og/eller leverandøren mer forutsigbarhet, skriver Kari Mette Holm som er matkontakt hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

Erfaring med lokal og økologisk produsert mat

Flere av kommunene i Vestfold har i mange år vært opptatt av lokal og økologisk produsert mat. Prosessen med å inkludere lokale råvarer i deres innkjøp har derfor vært smidig, fremhever Statsforvalteren. 

Denne smidigheten fungerer slik at for eksempel innkjøperen i kommunen ser på behovet til den enkelte virksomheten og tilpasser innkjøpene etter volum og kategori. 

• Les også:  Ny anskaffelseslov åpner for at lokale produsenter kan levere mat til det offentlige (okologisk24.no)

Prosjektet besto blant annet av intervjuer med kommunale og fylkeskommunale innkjøpere, barnehageansatte, sentralkjøkken, institusjoner og produsenter i Vestfold, i tillegg til Agder fylkeskommune.

Gjennomgangen av mulighetene innen offentlig innkjøp av lokalmat viser at potensialet er større enn det mange er klar over, men det utnyttes ikke fullt ut, understreker Statsforvalteren.

Avhengig av lokale ildsjeler

Intervjuene viste at vellykket innkjøp av lokal mat ser ut til å være avhengig av én eller flere ildsjeler. 

«Vi ser også at kunnskap er viktig, og at de som har god kjennskap til regelverket og lokal matproduksjon evner å finne lokale løsninger», heter det i Fylkesnytt.

Arbeidet med å utforme en ny innkjøpsavtale pleier å være en tidkrevende prosess. Den starter gjerne ett år før matleveringen starter. 

Effektiv informasjonsflyt mellom beslutningstakere, brukere og leverandører er avgjørende for å skape muligheter for økt andel norsk mat i offentlig sektor, understreker Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Dette inkluderer kunnskap om når og hvordan man kan ha dialog mellom de ulike partene, samt innspillene til konkurransegrunnlaget.

Slik kan det gjøres

Matkontakt  Kari Mette Holm kommer med en lang liste over gode og konkrete råd for å få slike lokale leverandøravtaler på plass:

• For å komme i gang, bør for eksempel ansatte i offentlig sektor ta kontakt med nærmeste innkjøpsrådgiver for å avklare de økonomiske rammene. For mange innkjøpere er lokalmat et uklart begrep, så oversikter over kategorier og geografisk tilhørighet av lokalmat bør benyttes  – slik som lokalmat.no, Bondens Marked, Hanen, Reko og Menys Matskatter, for å nevne noen.
• Det er mulig å dele opp konkurransen slik at mindre, lokale tilbydere ikke blir ekskludert. Det vanlige hos små produsenter er at de har få produkter. Det kan derfor være vanskelig å levere produkter for hele varegruppen som avtalen omfatter. Dermed er det de store leverandørene som vil være i stand til å levere tilbud i konkurranser. 
• For det som ikke omfattes av avtalen, anbefales det å gå i dialog med leverandørene for å kartlegge hvilke produkter de kan levere. Dette gjelder blant annet omfang og tid på året. 
• Å dele opp en konkurranse kan gi flere tilbud, og med det enda bedre avtaler, enn om en ikke deler opp. Man kan også dele opp etter produktgrupper. Eksempel på dette er fersk fisk, frossen fisk, ferskt kjøtt, fryst kjøtt, meieriprodukt, bakervarer, frukt, grønt og bær. Eller man deler opp etter produktkategoriene: epler, pærer, knekkebrød, oksekjøtt, laks, torsk og hvetemel. 
• I tillegg kan anbudskonkurransen deles opp etter økologiske og konvensjonelle produkter, eller det gis mulighet til å gi tilbud på kun én av delene. På denne måten kan leverandører, som bare leverer økologiske produkter, være med i konkurransen.
• Man kan også beskrive egenskaper til maten. For kjøtt kan dette være krav til dyrevelferd. For epler kan det stilles krav til farge, sort og så videre. Det kan også bes om frukt, bær og grønnsaker i norsk sesong.
• De aller fleste institusjonene kan utforske innkjøp av lokalmat gjennom direkte anskaffelser, ved kjøp under en terskelverdi  på 100.000 kroner (i anskaffelsesloven refereres det til terskelverdier, red. anm.). Disse tersklene avgjør hvilken del av anskaffelsesforskriften som kommer til anvendelse. 
• For tiden opereres det med en terskelverdi av 100.000 kroner for matvarer. Det betyr at innkjøp under 100.000 kroner er unntatt lov og forskrift om offentlige anskaffelser og kan for eksempel brukes for å handle mer lokal mat. 
• Unntak kan også være et nyttig verktøy. De fungerer slik at mens man jobber med utforming av en ny avtale (konkurransegrunnlag) kan man legge inn unntak om å kjøpe inn en viss andel (vanligvis 10 til 30 prosent) utenfor avtalen. 
• Kjøp under terskelverdi er for tiden den enkleste og raskeste måten å begynne å utforske innkjøp av lokalmat på, synes Statsforvalteren.

BOLO II i vente

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark kommer til å fortsette arbeidet med offentlige innkjøp av (lokal) mat, gjennom BOLO II-prosjektet. Der vil den jobbe på tvers av ulike regioner i Norge.

– Det er mange gode initiativ og erfaringer mange steder i landet, og vi har mye å lære av hverandre, mener  Kari Mette Holm.