Coop Norge med fem råd som kan få fart på den økologiske matproduksjonen

Stortingets næringskomité behandler for tiden stortingsmeldingen om premissene for beregningen av inntekt i jordbruket. I den samme meldingen ligger også et nytt nasjonalt, økologisk produksjonsmål om 10 prosent av landets totale jordbruksareal innen 2032. 

Komiteen ba nylig om skriftlige høringsinnspill, og responsen har vært bra. Det kom inn godt over 50 hvor noen av dem handlet om den nye nasjonale øko-strategien som vedtas før årets jordbruksforhandlinger starter 28. april.

Næringskomiteen har i alle fall fått 1. april som frist for å levere sin innstilling. Og her er det ikke snakk om en aprilsnarr.  

Én av dem som kom med sine synspunkter, var Coop Norge SA, fellesorganisasjonen for Coop i Norge. Coop i Norge eies av over 2,6 millioner medlemmer og familiemedlemmer, gjennom 57 samvirkelag over hele landet.

Det kommer godt fram i høringsinnspillet at samvirkekonsernet har sans for planene om å øke den økologiske matproduksjonen i Norge. 

For Coop skriver at «det er svært positivt, og på høy tid, at det etableres et tydelig produksjonsmål for økologisk areal». 

Men dagligvarekjeden er like tydelig på at det først må ryddes noen hindringer av veien og gjennomføres flere tiltak «for å sikre økt avsetting og etterspørsel etter økologisk mat i markedet».

Fem råd og krav

Coop kommer derfor med fem høyst konkrete råd og krav til stortingspolitikerne. 

De handler blant annet om en målbar strategi for offentlige innkjøp av økologisk mat, «markedsføring  på et vesentlig annet nivå enn i dag», bedre statistikk for økologisk produksjon og omsetning, og spørsmålet om mottaks- og forsyningsplikten også bør gjelde for økologiske produkter.

Her er Coops fem innspill:

• Det må knyttes konkrete tiltak til og avsettes tilstrekkelig med midler for å nå målet om økt økologisk produksjon og omsetning. Tiltak og midler må også være av langsiktig karakter, slik at produsentene gis forutsigbarhet for sin produksjon.
• For å sikre avsetning av produktene, er offentlige innkjøp viktig. En konkret og målbar strategi for dette vil bidra til målsettingen.
• For å sikre kunnskap om og interesse for økologisk produksjon og økologisk mat, må det også gjennomføres tiltak knyttet til informasjon og markedsføring – på et vesentlig annet nivå enn i dag. Ansvaret for dette bør konkurranseutsettes.
• Forvaltningsmyndighetene må sørge for et nødvendig statistikkgrunnlag for økologisk produksjon og omsetning. Statistikkgrunnlaget kan ikke baseres på frivillige bidrag fra markedsaktørene.
• Flaskehalser, samt tekniske og forvaltningsmessige hindre knyttet til økologiske produkter, må fjernes. Det innebærer blant annet at det bør vurderes om økologiske produkter skal behandles særskilt i tollsammenheng og at mottaks- og forsyningsplikt også må gjelde for økologiske produkter.

– Pådriver for økologisk i tiår

Coop Norge understreker i sitt innspill til næringskomiteen at den gjennom flere tiår har vært en pådriver for å utvikle det økologiske landbruket og det økologiske markedet i Norge. 

«Vi har et ansvar for å tilby våre kunder økologiske alternativer, og mener at de økologiske prinsippene er et viktig bidrag til utviklingen av et mer miljø- og dyrevennlig og framtidsrettet norsk jordbruk», understreker dagligvarekjeden.