Vil ha forpliktende måltall for statlig innkjøp av norsk økologisk mat

Det er et faktum at både danskene og svenskene ligger et hav foran Norge når det kommer til produksjon og forbruk av økologiske matvarer. 

Mye av forklaringen ligger i at det offentlige er en stor innkjøper og dermed en sterk «motor» for økt forbruk av norsk øko-mat som trekker opp det økologiske matmarkedet og dermed gir forutsigbarhet for både produsenter og forbrukere.

I offentlig sektor i Sverige for eksempel var 37,4 prosent av alle råvareinnkjøp økologiske i 2022, ifølge tall fra Debio som blant annet kontrollerer og godkjenner økologiske, bærekraftige matproduksjoner. Andelen offentlige innkjøp utgjorde rundt 4 av 10,8 milliarder svenske kroner. 

Svenskene har en nasjonal målsetting om at innen 2030 skal 60 prosent av innkjøpene til offentlige kjøkken være økologiske. I tillegg har kommuner og fylker egne mål, enkelte med høyere ambisjonsnivå enn det statlige.

• LES OGSÅ: – Mat bringer fram absurditeten i det offentlige innkjøpssystemet
  

Venstres Alfred Bjørlo synes at her har vi noe å lære av svenskene. Han sitter i Næringskomiteen på Stortinget. 

Representanten fra Sogn og Fjordane mener at «det er på høy tid å få økologisk matproduksjon opp på et helt annet nivå» slik han uttrykker det overfor Økologisk24. Og da er offentlige innkjøp det mest naturlige og beste virkemiddelet for å få fart på det økologiske matmarkedet her hjemme, synes han.

Derfor bør konkrete, forpliktende måltall for offentlig innkjøp av norsk mat legges inn i dagens «Nasjonal strategi for økologisk jordbruk» som gjelder for perioden 2018 til 2030, og som for tiden revideres. 

Det mest hensiktsmessige ville være å tallfeste statlige matkjøp, framfor kommunale, sier Venstre-politikeren.

– For staten er det fullt mulig å sette seg måltall for innkjøp av økologisk mat, er Bjørlo klar på. 

Venstre, som alle andre stortingspartier, holder for tiden på med å snekre sammen sine arbeidsprogrammer for neste stortingsperiode. 

Hans parti går blant annet inn for at 10 prosent av all jordbruksproduksjon i Norge skal være økologisk. Men her er det altså snakk om produksjonsmål, ikke innkjøpsmål. Og vedtaket er ennå ikke fattet, presiserer Bjørlo.

I den aktuelle, nasjonale strategien understrekes det blant annet at økologisk matproduksjon først og fremst skal bidra til at etterspørselen etter økologisk mat kan dekkes av norsk produksjon så langt det er mulig. Dette vil bidra til økt matmangfold samt mulighet for næringsutvikling og verdiskaping tilknyttet de gårdene som driver økologisk produksjon, heter det videre.

Regjeringens mål er å stimulere til økologisk produksjon som er etterspurt av markedet, fremheves det i øko-strategien. «Regjeringen legger til grunn at utviklingen av økologisk produksjon og forbruk må skje med utgangspunkt i markedet og etterspørselen etter økologiske produkter, på lik linje med øvrig jordbruksproduksjon», er én av de mest sentrale formuleringene.

Og det er nettopp dagens produksjon, marked og etterspørsel etter norske økologiske matvarer det skotter på, mener Alfred Bjørlo. Noe som skyldes ulike flaskehalser.

– Dagens lovverk for offentlige anskaffelser, som redigeres for tiden, er imidlertid ikke hovedproblemet, understreker Venstre-representanten.

– Det første som må til for å gi økosektoren sårt etterlengtet vekst, er å øke produksjonsvolumet på økovarer, mener den tidligere ordføreren i Eid/Stad kommune. 

– Det må altså produseres mer enn i dag for å skape et større øko-marked i Norge – basert blant annet på måltallene for statlige innkjøp. Det vil sørge for mer langsiktighet og gi landets øko-bøndene, og dem som vil bli det, større forutsigbarhet i sin planlegging av produksjonen, sier Bjørlo.

– I det du skaper et større og mer mangfoldig økologisk marked her hjemme, vil etterspørselen ta seg opp, er Venstre-politikeren sikker på.

– Men hva gjør du i perioden hvor øko-produksjonen tas opp, men hvor øko-produsentene ennå ikke greier å levere til markedet og dekke eventuell økt etterspørsel? Det tar minst én vekstsesong å oppskalere øko-produksjonen?

– Import av mat har jo lenge vært ett av argumentene mot økologisk mat i Norge. Jeg mener at dette er en klassisk høne-egg-problematikk. Det er klart at det ikke bare er smukk, og så har vi et større marked for øko-mat, svarer han.

– Men vi kan jo ikke la være å etablere et større økomarked i Norge, bare fordi vi er redd for mer import av økologiske varer i en overgangsperiode, argumenterer Venstre-mannen.

I denne sammenheng viser vestlendingen til den relativ ferske «Strategi for auka sjølforsyning av jordbruksvarer i Noreg». I den pekes det blant annet på en utredning som Landbruksdirektoratet har stått for – Økt norskandel i økologisk fôr. 

Den viser hvordan egenprodusert økologisk korn og den totale norske produksjonen av økologisk korn og kraftfôrråvare kan økes. 

Altså et eksempel på hvordan et marked kan økes gjennom målrettede, offentlige tiltak.

Bjørlo sier til Økologisk24 at han er klar over at en større satsing på norsk økologisk matproduksjon, med forutsigbare rammevilkår, vil kreve mer målrettede økonomiske virkemidler enn i dag.

– Det bør skje over jordbruksoppgjøret som jo er det mest sentrale verktøyet som norsk jord- og landbruk styres etter, sier 51-åringen.

• LES OGSÅ:  – Importandelen av økologiske matvarer er for høy