Vil fjerne avgiften på øko-sertifisering

Etter alle solemerker å dømme vil Stortinget vedta det nye nasjonale målet om 10 prosent økologisk produksjonsareal i Norge innen 2032 til uka – nemlig 8. april. Snaue tre uker senere begynner årets jordbruksforhandlinger, som Økologisk Norge (forståelig nok) har store forventninger til.

For to dager siden lanserte Norges Bonde- og Småbrukarlag (NBS) sin flunkende nye handlingsplan for et mer klimavennlig og bærekraftig jordbruk. 

«Bærekraft mellom bakkar og berg» heter den, og den angir retningen til «hvordan vi skal produsere maten vår på en måte som ikke ødelegger for fremtidige generasjoners mulighet til å brødfø seg selv» – slik det er formulert i heftet.

En nøktern betraktning av dagens situasjon i norsk jordbruk, kombinert med hele 104 krav og forslag til en mer bærekraftig norsk matproduksjon, forutsatt at nødvendige politiske vedtak tas.

• Planen kan du lese her. 

Klima- og bærekraftsplanen til Norsk Bonde- og Småbrukarlag omtaler (selvfølgelig) også biologisk mangfold og økologisk matproduksjon. Og offentlige innkjøp av lokalmat, som en del av den totale løsningen. 

Øko-forslagene

Her er noen utdrag fra listen for økologisk landbruk som er spesielt hyggelig lesing like før årets jordbruksforhandlinger som tar til 28. april:

• Tilskuddene til økologisk drift må økes i alle produksjoner.
• Kontingent og sertifiseringsavgiften til Debio må fjernes for økologiske produsenter.
• Det må stilles målfestede krav til offentlige innkjøp av norske økologiske matprodukter.
• Hele det norske jordbruket må trekkes i mer økologisk retning ved å overføre økologisk kunnskap og forskning til det konvensjonelle jordbruket.

Når det gjelder offentlig innkjøp av øko-mat, skriver NBS at «det kan bidra til å skape et stabilt marked for økologiske varer, og gjøre økologisk mat tilgjengelig i hele landet».

• LES OGSÅ: Pen salgsvekst for økologiske bakervarer, men få bakerier har øko-godkjenning

På listen står det også at Norge må ha et tallfestet mål på minimum 15 prosent økologisk areal innen 2030. Dette er et krav som Småbrukarlaget har hatt en stund, opplyser leder Tor Jacob Solberg på spørsmål fra Økologisk24. 

Som nevnt tidligere i artikkelen, går det altså nå mot et politisk vedtak om 10 prosent økologisk areal (av totalen) innen 2032 om noen få dager.

Minimum 30 prosent lokalmat i offentlige kjøkken

Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at offentlig sektor i dag ikke utnytter handlingsrommet for innkjøp som bidrar til økt bærekraft. Det fordi offentlige innkjøpere mangler kunnskap om hvilke muligheter de har.

«Aktiv bruk av regelverket for lokale matinnkjøp hviler i dag på engasjementet til den enkelte innkjøper», påpeker Småbrukarlaget og mener at innkjøp av lokalprodusert mat og drikke er en vinn-vinn-situasjon: det reduserer klimautslipp og stimulerer til lokal foredling og økt matberedskap.

• LES OGSÅ: – Mat bringer fram absurditeten i det offentlige innkjøpssystemet

Og her er tiltakene som Småbrukarlaget foreslår slik at offentlige innkjøp kan bidra til et mer bærekraftig jordbruk, og gi øko-produsentene ønsket starthjelp i arbeidet med å nå målet om 10 prosent øko-areal innen 2032:

• Bruk av minimum 30 prosent mat i offentlige kjøkken fra lokale produsenter fra regionene.
• Offentlige innkjøpere må stille krav til sesongbaserte varer, lave utslipp ved transport og økologisk sertifisering for å øke norsk- og lokalandel i innkjøp.
• Det må utarbeides veiledere for offentlige innkjøp som beskriver mulighetene til å sette krav som kan bidra til matinnkjøp fra små og mellomstore aktører i nærheten.
• Alternative salgskanaler må styrkes som et viktig alternativ til matvarekjedene for å utfordre deres makt i verdikjeden, blant annet ved å tilrettelegge for tilskudd gjennom utviklingsprogrammet.

LES OGSÅ: Kristin Reichborn-Kjennerud: Offentlige innkjøp hindrer lokal bærekraft