– Norsk økologisk matproduksjon er nyttig for hele landbruket

På årsmøtet i juni vedtok Norges Bondelag sitt nye næringspolitiske program for perioden 2024 til 2028. I det 14 sider tykke heftet fremhever organisasjonen at norsk landbruk har noen av de strengeste kravene til bærekraftig matproduksjon i verden.

Der understrekes det også at «økologisk produksjon skal være en spydspiss innen miljø og bærekraft i norsk landbruk, og den er en viktig del av mangfoldet som norske bønder skal levere forbrukeren. Bedre markedsmuligheter for norske landbruksvarer er et mål også for økologiske varer».

Det munner ut i to konkrete næringspolitiske øko-mål. Norges Bondelag vil:

• stimulere til økologisk produksjon som er etterspurt i markedet, som følges opp med økt norsk produksjon.
• arbeide for at det settes et tallfestet mål for økologisk produksjon i Norge.

–  «Økologisk matproduksjon som spydspiss», er en pen formulering, men er det egentlig noe mer enn fagre ord?

– Økologisk matproduksjon er allerede en spydspiss, og har vært det i mange år. Bondelaget ønsker at den fortsatt skal være det, understreker Bjørn Gimming.

Litt om Bjørn Gimming

• Bjørn Gimming (52) er en norsk gårdbruker fra Idd i Østfold. 
• Han er utdannet agronom med høyere utdanning i landbruksfag. 
• På slektsgården driver han med korn, storfe og skog.
• Gimming har vært engasjert i landbrukspolitikk i en årrekke. Før han ble valgt til leder av Norges Bondelag 10. juni 2021, var han aktiv i Idd Bondelag lokalt, fylkesleder av Østfold Bondelag, styremedlem i Norges Bondelag og fra 2016 første nestleder.
• Norges Bondelag har for tiden rundt 60.000 medlemmer, fordelt på over 500 lokallag. Organisasjonen har 100 ansatte, 50 ved hovedkontoret i Oslo og 50 på 17 fylkeskontorer.

– Og det virker jo, særlig innen planteproduksjon, både på friland og i veksthus, for eksempel, legger østfoldingen til.

Det faktum at man ikke får lov til å bruke kjemiske plantevernmidler i samme omfang som før, har sørget for at man må se til andre metoder – nemlig økologiske. De økologiske produksjonsmetodene overføres så til det tradisjonelle landbruket. Avhengigheten av plantevernmidler blir dermed lavere, forklarer 52-åringen.

– Der har jo åpenbart økologisk landbruk vært en spydspiss. Ved å satse på økologisk, må man finne en annen metode å kontrollere ugress på. Så tar man teknologien og den kunnskapen over til det konvensjonelle landbruket slik at det konvensjonelle ikke blir fullt så avhengig av plantevernmidler i produksjonen.

– En slags oppfinnerfunksjon, mener du?

– Ja, på mange måter. Der har økologisk en viktig funksjon, har alltid hatt den og skal ha den framover også, mener bondelagslederen.

Han trekker blant annet fram bruk av nytteinsekter, bruk av fiberduk og forskjellige andre teknologier og produksjonsmetoder som er blitt vanlige også i det tradisjonelle landbruket. Det hadde nok tatt mye lengre tid å innføre hvis det ikke var for økologene og økologisk produksjon, er han overbevist om.

– Tilsvarende kan jeg se for meg innen dyrevelferd og annen produksjon, legger Bjørn Gimming til.

– Jeg tror vi skal være glade for at vi har økologien også som et sted hvor det skjer utvikling som er nyttig for hele jordbruket, synes han.

Gimming peker på et viktig skille mellom matproduksjonen i Norge og den i en del andre land.

Selv om vi i det konvensjonelle jordbruket bruker en del plantevernmidler og syntetisk gjødsel, så har vi et strengere regelverk for miljø og dyrevelferd i Norge.

– Det har ført til at vi har en høy standard på norsk matproduksjon som jeg mener har hatt som konsekvens at norske forbrukere har vært mindre opptatt av økologisk mat enn forbrukere i andre land, tror han.

Nedover i Europa finnes det land som har kanskje en matskandale fire ganger i året, viser bondelagslederen til.

Matskandaler i det konvensjonelle landbruket sørger for at det er et betydelig marked for økologisk mat fordi man vil ikke kjøpe, og være avhengig av å konsumere mat hvor forbrukeren opplever både dyretragedier, plantevernmidler og forgiftningsskandaler.

– Da finnes det et reelt alternativ som heter økologisk. Men fraværet av matskandaler i Norge er nok én av årsakene til at økologisk selger mindre i Norge enn i andre land, mener Idd-bonden.

Han viser i denne sammenheng til det han kaller «race to the bottom-situasjonen» på råvarepriser i det konvensjonelle jordbruket i en rekke europeiske land. Land som ikke har de samme systemene som næringen i Norge – altså jordbruksforhandlinger og sterke samvirker.

– Det har gjort at det er nesten umulig å finne lønnsomhet. Enten så blir du kjempesvær eller så klarer du deg ikke. Da har merprisen man får for økologiske varer vært en mulighet til å overleve som bonde, ved at mange får litt bedre betalt for råvarene sine enn i det konvensjonelle, sier han.

Så det er mange drivere til at økologisk produksjon er en del større i andre europeiske land enn i Norge.

– Men jeg er ikke villig til å gå i en retning hvor vi skal svekke det konvensjonelle landbruket for å oppnå økologisk. Jeg vil ha sterke, positive ordninger for både det konvensjonelle og det økologiske landbruket. Samtidig erkjenner jeg jo, og respekterer fullt ut, at noen forbrukere vil ha økologisk mat, og ikke konvensjonell, understreker Gimming.

– Har ikke begge sin eksistensberettigelse, konvensjonelt og økologisk jordbruk?

– Jo, nettopp. Så vi må klare å levere på begge deler. Det finnes en viktig forbrukergruppe som er opptatt av økologi. Vi bør produsere den maten i Norge som vi har naturlige forutsetninger til å lage, poengterer han.

Bjørn Gimming mener at dette er et marked å dekke.

– Det vil jo være dumt, ikke å ta dette markedet – og overlate dette til import. Det er jo en fryktelig dårlig strategi for norske bønder, sier bondelagslederen engasjert og legger til at dette er Bondelagets grunnholdning til økologisk produksjon og økologisk forbruk, nemlig at markedet for øko-varer må betjenes.

– Men vi klarer det uten å snakke ned det konvensjonelle jordbruket. Ved å jobbe hele tiden for forbedringer i den konvensjonelle produksjonen, mener østfoldingen.

Og der kommer økologisk inn som en spydspiss, med sin teknologi, sin forsknings- og utviklingsvirksomhet og sine metoder som bidrar til å dra opp bærekraften i det konvensjonelle landbruket, understreker Gimming.

Norsk økologisk, ikke bare økologisk

Det er et problem at det finnes for dårlig statistikk for produksjon og omsetning av økologiske matvarer i Norge, mener han.

Bondelaget har pekt på behovet for å få tak i bedre tall, tall som næringen kan stole på. Spørsmålet er hvordan man gjør det på en mest mulig effektiv måte.

– Det har jeg ikke noe konkret svar på, men det ville selvfølgelig ha en betydelig verdi for oss alle om vi hadde sikrere tall for omsetning av økologisk – og ikke minst av norsk økologisk, understreker 52-åringen.

Nå er dette en sekkepost, sier han. Dermed er det ikke mulig å skille mellom importerte og norsk produserte, økologiske varer.

– Skal vi utvikle norsk økologisk videre, så må vi vite hvor stor den norske andelen av det økologiske konsumet er – for å kunne ta de rette grepene, sier han bestemt.

Og så ønsker han at landets dagligvarekjeder hadde et mye større fokus på å selge norsk økologisk, ikke bare økologisk.

Norsk økologisk altså, ikke bare økologisk, gjentar han.

– For det er en utfordring nå. Joda, de har økologisk i butikken, men vi har jo sett at økologiske grønnprodusenter for eksempel har fått redusert sine kontrakter betydelig, fra ett år til neste, forklarer Bjørn Gimming.

Han tviler på at endringen i det økologiske konsumet er like stort.

– Så hva skjer da? Det er i hvert fall grunn til å stille spørsmål ved om norsk økologisk produksjon er blitt erstattet med import, mener han.

Tydeligere merking av norsk økologisk mat og sterkere fokus på å tilby og selge norsk økologisk vare er helt avgjørende for å nå økomål, synes lederen av Norges Bondelag.

– Skal man sette et økomål, så må man vite hva formålet med dette målet er, og hvordan man har tenkt å nå det, fremhever Bjørn Gimming.

EU har diskutert å bruke 25 prosent av arealet til økologisk produksjon. Det er jo et enkelt mål, men gir det nødvendigvis så mye mer, spør østfoldingen.

– Jeg tror vi må nok tenke litt mer avansert enn det, da. Det er i hvert fall verdt å tenke gjennom hvordan et slikt økomål kan utformes – om det skal være på primærproduksjon, eller om det skal være på konsum, for eksempel.

Det kommer man best fram til gjennom en aktiv dialog mellom forbrukerinteresser, myndigheter og primærprodusentene, understreker han.

– Det blir fort en form for populisme å slenge ut et økomål. Hvordan har man tenkt å nå det, og hvilken hensikt skal det tjene? Det bør man ha en skikkelig dialog på, synes Gimming.

Han poengterer at Norges Bondelag har et godt samarbeid med Økologisk Norge og peker på at det finnes mange økologiske matprodusenter som er medlemmer av bondelaget.

– Jeg er opptatt av begge deler, konvensjonelt og økologisk jordbruk, men jeg aksepterer ikke at man skal markedsføre økologisk ved å si at konvensjonell matproduksjon er dårlig, understreker Gimming.

For Norges Bondelag er opptatt av å produsere begge deler, og skape forbedring for både konvensjonell og økologisk matproduksjon, sier han.

For Gimming handler det om å produsere kvalitetsvarer til ulike konsumentgrupper.

– Hvilke konkrete grep bør det tas for å øke volumet på økologisk produksjon, mener du? Konkret satsing på langt mer offentlige innkjøp av øko-mat?

– Offentlig innkjøp er bra. Det er absolutt en strategi. Jeg håper de henger på norsk økologisk, da. Ellers så blir dette jo bare et opplegg for å øke importen av økologisk mat, svarer han og peker på noe som fort kan bli en fallgruve:

For hvis det stilles et krav om at det skal være økologisk mat i offentlige innkjøp, og man i perioder ikke er i stand til å levere den, for det tar tid å øke produksjonen, så vil kravet bare innebære at man erstatter det man kjøper av norsk produksjon i dag med import.

Det må altså være ganske gjennomtenkt hvordan et slikt økomål settes, poengterer bondelagslederen.

– Det har lenge vært større produksjon av økomelk enn det har vært avsetning for her i Norge, for eksempel. Økologisk melk selges jo som konvensjonell vare fordi etterspørselen er lavere enn produksjonen, sier Bjørn Gimming.

Det er derfor han tenker at det ikke bare er å sette et økomål for å ha et mål, liksom.

– Bare å tenke på et tall, funker veldig dårlig. Å tenke på et tall, er ingen strategi. Skal man sette et økomål, så må man ha tenkt gjennom hvordan du kan nå det. Og ikke minst hvordan nå det gjennom norsk produksjon, minner han om.

Per i dag har Norges Bondelag ikke vedtatt et økomål. Organisasjonen hadde en større diskusjon om dette på årsmøtet i juni.

– Jeg er jo ikke fremmed for et økomål, men da må det gjøres på en måte som gavner norsk produksjon, da, slik at vi ikke ender opp med at økomålet blir en måte å øke økologisk import på.

– Det er derfor jeg sier at vi best får dette til gjennom dialog, og diskusjonen bør være litt avansert, sier 52-åringen.

Til syvende og sist handler det om forbrukeren og salg, mener østfoldingen.

– Det er forbrukeren som er kongen og dronningen i dette «spillet», enten det gjelder økologisk eller konvensjonelt produsert mat, norsk eller utenlandsk. Det er der testen står. Får du solgt, eller får du ikke solgt, spør Bjørn Gimming retorisk.

– Omsetningen av økologisk mat har lenge stått på stedet hvil. Det finnes en rekke årsaker til det, blant annet problemer med avsetningen. Hva tenker du om det?

– Jeg skjønner veldig godt at dette er frustrerende. Du har lagt sjela di inn i å produsere en god vare, men så sier markedet bare nei. Eller, ja, jeg kan ta den, men du får ikke en god pris for den, svarer Gimming.

– Her snakker vi jo i realiteten om ansvaret som hele verdikjeden har, og ikke minst sluttleddet, til å fremsnakke og gjøre en god jobb for å markedsføre norsk mat.

Han minner om at hans «prosjekt» som bondelagsleder er å snakke varmt om hele det norske landbruket, ikke bare den økologiske delen av det.

– Jeg setter jo ikke de to opp mot hverandre. Det kommer jeg aldri til å gjøre, sier han.

Gimming understreker at forbrukerne som vil kjøpe økologisk mat, skal ha et tilbud om norske varer så lenge Norge har naturgitte fordeler til å produsere den.

– Bunnplanken er egentlig at vi må produsere det forbrukeren vil ha. Og så må økologisk mat selvfølgelig markedsføres og fremsnakkes som bare det, men det er måten man gjør det på, som er avgjørende, understreker han.

– Hva tenker du på, da?

– Jo, at vi ikke snakker ned det tradisjonelle jordbruket, men heller viser fram at her får du noe på toppen, noe som for mange har enda større verdi. At maten ikke bare er norsk, men også produsert på en enda mer miljøvennlig måte.

I denne sammenheng viser lederen av Bondelaget til den siste tidens økte fokus på norsk lokalmat, som har ført til en meget pen økning i omsetningen – noe som kan ha gått på bekostning av økologisk mat.

– Noe av den lokale maten er økologisk, noe er ikke det, men vi har jo et fantastisk oppsving på lokalmat, synes han.

Det tyder på at forbrukerpreferansene har endret seg noe den siste tiden – fra selve produksjonsmetoden til ønsket om mer kunnskap om hvor maten kommer fra.

– Ved kjøp av lokalmat har du til og med mulighet til å treffe bonden også. Og du kan spore maten tilbake til den enkelte produsent, og det nesten selv, sier bondelagets topptillitsvalgt.

– Fokuset på lokalmat har til en viss grad avløst fokuset på økologisk mat, tror han og forklarer det med trender.

Men så har det jo også vært en stor nasjonal satsing på lokalmat, minner han om.

– Mange har sett at her er det en markedsmulighet. Og så henger det sammen med verden vi lever i, nemlig at fokuset på norsk mat og norsk selvforsyning øker, og dermed også norsk lokalmat, sier Bjørn Gimming.