Evalueringen av Grüne Woche blir tema under årets jordbruksforhandlinger

Staten og jordbruksorganisasjonene ble under jordbruksoppgjøret i fjor enige om en ekstern evaluering av Norges deltakelse i den internasjonale mat- og reiselivsmessen Grüne Woche (IGW) – den tredje i sitt slag etter 2012 og 2017.

Bakgrunnen for evalueringen er utviklingen på lokalmat- og reiselivsområdet, og oppfølgingen av det nye omsetningsmålet for lokalmat på 25 milliarder kroner innen 2035. Det ble oppjustert i januar 2024 etter at omsetningen hadde passert 10 milliarder, ett år før fristen.

Jobben til å evaluere den norske deltakelsen i Grüne Woche gikk til  Oxford Research og Samfunnsøkonomisk Analyse og resulterte i rapporten «Behov for ny meny». Tittelen indikerer allerede hva som er anbefalingen. Kort sagt, så koster den norske innsatsen mer enn den smaker, mener de to som sto bak undersøkelsen, og analysen.

«På bakgrunn av evalueringen vurderer vi at ønskede resultater kan oppnås mer effektivt ved å redusere den nåværende ressursbruken på Grüne Woche betydelig. Ressursene kan i stedet rettes mot å styrke matregionene gjennom målrettede aktiviteter på regionalt nivå», heter det blant annet i evalueringen på 49 sider som du kan lese her.

• LES OGSÅ: Norges deltakelse i Grüne Woche koster mer enn den smaker

Randi Ledaal Gjertsen, daglig leder i Bondens marked Norge,  er én av flere som har vært kritisk til den norske messesatsingen i den tyske hovedstaden. Hun synes at «rapporten er spikeren i kista for Norges deltakelse i Grüne Woche». 

– Rapporten er uvanlig tydelig på at norsk deltakelse koster mer enn det gir, sa hun til Økologisk24 da hun ble spurt.

– Ut fra rapportens grundige gjennomgang og anbefalinger vil det være svært overraskende om departementet konkluderer med noe annet enn å avslutte den norske deltakelsen på messen, mente hun.

• LES OGSÅ: – Rapporten er spikeren i kista for Norges deltakelse i Grüne Woche

Mange lokalmatprodusenter ga tilbakemelding om at de følte seg overlatt til seg selv når de kom hjem fra Berlin, og pekte på mangelfullt etterarbeid.  

«Svak koordinering og lite strukturert etterarbeid», er formuleringen i rapporten.  

Andre etterlyste synlige resultater etter deltakelsen i én av Europas desidert største fagmesser og møter i den tyske hovedstaden.

«Aktiviteter som gruppearbeid og relasjonsbygging på tvers av aktører blir ikke fulgt opp i nasjonal politikkutveksling på en tilfredsstillende måte», heter det i evalueringen.

Over og ut, eller ikke?

Økologisk24 tok kontakt med Landbruks- og matdepartementet for å få vite hvordan departementet stiller seg til kritikken i rapporten, og veien videre for den norske deltakelsen i Grüne Woche i årene framover.

Svaret ble rimelig departementalt:

«På bak­grunn av evalueringen vil departementet vurdere den framtidige innretningen på prosjektet (norsk deltakelse i Grüne Woche, red. anm.) – og andre arenaer for omdømmebygging, både nasjonalt og regionalt. Evalueringen vil bli tema i de kommende jordbruksforhandlingene, svarte Seksjon for næringsutvikling og miljøtiltak i Landbruks- og matdepartmentet.

Årets jordbruksoppgjør starter 28. april når bondeorganisasjonene overleverer sine krav til Staten.

Departementet framhever at Norges deltakelse på Internationale Grüne Woche (IGW) har vært med på å profesjonalisere lokalmatbransjen, og at den har hatt en positiv effekt på regionalt samarbeid blant lokalmatprodusenter og reiselivsaktører. 

«Men det kan være behov for justeringer i innsatsen da næringen er på et annet sted nå enn da satsingen startet», medgir departementet.

«Rapporten peker på at for enkelte utstillere forvitrer samarbeidsrelasjonene etter IGW. I oppfølgingen av rapporten vil dette være et tema for videre diskusjon», heter det videre i svaret. 

• LES OGSÅ: – Den enkelte lokalmatprodusent opplever at det er stor avstand mellom byråkrat og bonde