Ønskeliste til jul – fra Bondens marked til landbruksminister Geir Pollestad

Landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) lanserte i januar i år et nytt mål om dobling av salget av lokalmat innen 2035. Strategien for å nå dette målet fikk alle komme med innspill til, men siden den gang har det vært stille fra departementet.

Det eneste vi så langt vet, er at strategien, kalt «Oppskrift for mer lokalmat og drikke», skal lanseres i januar på Grüne Woche i Berlin, som ironisk nok er møteplassen for norsk lokalmatbransje.

Siden statsråden prisverdig nok har startet debatten med et ambisiøst mål, forventer vi at det følges opp med konkrete virkemidler. 

• LES OGSÅ:  Norsk deltakelse på Grüne Woche i Berlin under evaluering

Mens vi venter, har vi i Bondens marked laget en ønskeliste. Livets lære har vist at manglende ønskelister fort kan resultere i litt vel mange myke pakker fra tanter og onkler, og ikke like mange leker.

Så her er den, vår ønskeliste til årets jul:

1. Helhetlig grunnskolering

En viktig del av lokalmatsatsingen i Norge har vært Kompetansenettverkene. Disse må få økte budsjetter til sin virksomhet, og utvidet ansvar. 

Flere av pionérbedriftene fikk i sin tid en bedre og mer helhetlig grunnskolering enn det som er tilgjengelig i dag. Det er særlig behov for å styrke tilbudet innen entreprenørskapsfag som salg, markedsføring, bedriftsøkonomi og forretningsutvikling.

2. Faglig utvikling for alle nivåer

Produsenter som har holdt på en stund, må også få mulighet til faglig utvikling, både når det gjelder matfag og annet. 

For eksempel er flere av landets osteprodusenter i dag på et så høyt faglig nivå at de også har behov for faglig bistand fra andre land. Fagtilbudet til viderekomne må organiseres slik at det henger godt sammen med resten av kompetansetilbudet.

3. Gjenbruk er populært

Dagens Vekst-program i Innovasjon Norge kan resirkulere innholdet og dele det ut til flere. I dag er kravene for å få delta for høye og for mange, både med tanke på omsetning og vekstambisjoner. 

En del bedrifter har ikke ressursgrunnlag til å vokse mye, mens andre kan og vil vokse. Begge trenger god hjelp til å bli solide og lønnsomme, og flere av de små vil kunne vokse om de bare får gjøre det i sin egen takt.

4. Ny møteplass for lokalmatbransjen

Etter 30 år med markedsføring i en messehall i Berlin, er det på tide å bruke ressursene annerledes og skape en møteplass for bransjen her i landet. 

Vi foreslår at dette også blir arenaen hvor man koordinerer aktivitetstilbudet og deler informasjon, slik at man unngår dobbeltarbeid og får til en tydeligere arbeidsdeling mellom de mange aktørene i bransjen.

5. Tilskudd til distribusjon

Distribusjon har lenge vært en akilleshæl. Når både produsenter og kunder bor spredt, får vi andre utfordringer her i landet enn i for eksempel Italia. 

6. Offentlige innkjøp

Mange har pekt på offentlige innkjøp som et viktig strategisk grep for å øke salget av både økologisk mat og lokalmat. 

Eksemplene er mange på skolebarn og eldre i fruktbygder som får servert importepler om høsten, eller videregående skoler som ikke får kjøpe gulrøtter dyrket på åkeren på andre siden av veien.

Både Matvalget og forskerne Kristin Reichborn-Kjennerud og Viktorija Viciunaite har gjennom sine ulike prosjekter vist at det er handlingsrom i regelverket. 

De har også synliggjort at både innkjøpere og selgere trenger et kompetanseløft og en kulturendring for å klare å benytte dette handlingsrommet. 

Særlig vil dette grepet være viktig for økologiske produsenter, siden det er flere mellomstore produsenter som trolig har kapasitet til å håndtere offentlige anbud. Offentlige anbud handler om tonn og ikke om kilo, og det er en prosess som kort sagt kan oppsummeres som en papirmølle. 

Fordelen med mer offentlige innkjøp av økologisk produsert mat, og noe lokalmat, vil være at produksjonen kan økes og komme opp på et nivå som gjør den mindre sårbar.

• LES OGSÅ: – Mat bringer fram absurditeten i det offentlige innkjøpssystemet

Et kompetanseløft vil være en god start på en prosess mot bedre tilgang på lokale og økologiske matvarer i offentlige måltider, men det trengs også en kulturendring blant innkjøperne. 

Det vil ta tid, men det er viktig at noen er «fyrtårn» som viser vei, for da kommer andre etter. Utviklingen innen lokalmat er også et eksempel på det.

7. Støtte til alternative salgskanaler

De store matsystemene er lange verdikjeder med vekt på effektiv logistikk og store volum. 

Enkelt sagt er både lokalmat og økologisk «kluss i maskineriet» for det store systemet, og derfor trengs det alternativer. Det lille matsystemet består av alle som ikke passer inn i, eller ikke vil være med på logikken til det store systemet. 

Både bønder, salgskanaler og andre er del i dette systemet, som preges av mange aktører med små ressurser og som til en viss grad også må kjempe om de samme prosjektmidlene og pengepottene. 

Prosjekter er gøy og egnet til mye, men ikke til å drifte ting over tid. 

8. Mer norskprodusert økologisk mat

Bærekraft er løftet fram de siste årene, men det er ingen grunn til å gjøre det så komplisert. 

Økologisk matproduksjon er klart definert, og hvis vi vil gjøre det vi kan for å øke den økologiske produksjonen, trenger vi ikke hybrider som «klimamelk». Også fordi mange merke- og sertifiseringsordninger forvirrer mer enn det forklarer for forbrukerne.

Vi i Bondens marked forventer at det snart kommer et måltall på økologisk produksjon, på samme måte som vi har fått det på lokalmat. 

Samtidig forventer vi strategier på begge områder med konkrete virkemidler, som følges av midler til gjennomføring. 

Det er jo snart jul, så det er lov å sende ønskeliste.

• LES OGSÅ:  – Den enkelte lokalmatprodusent opplever at det er stor avstand mellom byråkrat og bonde