– Importandelen av økologiske matvarer er for høy

Under Mat & Markeds konferanse «Økologiske og helsemessige perspektiver på det norske matmarkedet» brukte den ferske landbruksdirektøren anledningen til å fortelle om Landbruksdirektoratets rolle og arbeid. 

Og det direktoratet gjør for både konvensjonell og økologisk jordbruk i Norge: sørge for markedsovervåking (øko-statistikk), forvalte støtteordninger (virkemidler) og levere kunnskap, i form av både utredninger og rapporter.

– I Landbruksdirektoratet tar vi oppdraget om å legge til rette for kunnskapsbaserte diskusjoner og beslutninger på største alvor, forsikret Eli Reistad i sitt innlegg som i stor grad handlet om utfordringene og mulighetene til norsk økologisk matproduksjon i et litt større perspektiv, nasjonalt og internasjonalt.

Hvert år presenterer Landbruksdirektoratet en rapport med produksjons- og omsetningstall for økologiske jordvarer, den såkalte øko-statistikken. I år var både Kolonihagen og Økologisk Norge kritisk til øko-tallene som ble lagt fram. 

Markus Lohne Hustad, daglig leder i Økologisk Norge, mente at statistikken ikke ga et korrekt bilde over økologisk produksjon og omsetning, mens Kolonihagens innovasjonsdirektør Arnt Ove Dalebø Englund syntes at tallene i beste fall var omtrentlige. 

Han likte heller ikke  «narrativet som ble skapt om økologisk matproduksjon i Norge», og sa blant annet at han ikke kjente seg igjen i dette bildet, særlig fordi Kolonihagen selv kunne vise til en langt mer positiv utvikling for sine øko-varer.

Kritikken endte med et konstruktivt møte i direktoratet, fortalte hun.

– Vi har hatt god dialog med øko-bransjen om hvordan vi kan forbedre og videreutvikle omsetningsstatistikken, men jeg vil understreke at tall og statistikk alene ikke løser reelle markedsutfordringer, poengterte Eli Reistad og la til at «alle er kjent med at det er en utfordring å finne veldig gode og omfattende tall for økoproduksjon og -omsetning».

Den nyutnevnte landbruksdirektøren, som selv er bonde, pekte på den europeiske utviklingen innen land- og jordbruk som også påvirker situasjonen i Norge.

– Nasjonal matproduksjon, både økologisk og konvensjonell, er konkurranseutsatt gjennom import, hvor det er særlig bearbeidede varer som er utsatt for lavere tollsatser enn råvarene, understreket Reistad.

Hun viste til at EU har sin grønn-giv-satsing og farm-to-fork-strategi for landbruk som omfatter klimautslipp, jordhelse og biologisk mangfold under og over bakken. 

–  Det fører med seg en nokså omfattende regelverksutvikling som vi i Norge må forholde oss til på matområdet, minnet hun om.

For ordens skyld: Det er Mattilsynet, og ikke Landbruksdirektoratet, som forvalter regelverket for økologisk matproduksjon (red. anm.).

– Også norske produsenter må utvikle seg videre for at forbrukere skal foretrekke norske matvarer. Så det er ikke bare et regelverksperspektiv, men det handler også om å forstå og henge med på forbrukerpreferanser, understreket Eli Reistad.

I denne sammenheng viste hun til EU-rapporten fra 4. september i år som inneholder en rekke innspill fra hele 29 organisasjoner til en ny, felles landbrukspolitikk.

– Det er en rapport som kan være interessant å lese, sa den administrerende direktøren og poengterte igjen at EU-prosesser og arbeidet med nye europeiske regler også påvirker norsk regelverk.  

– Og ikke minst det norske matmarked i vesentlig grad fordi vi er sterkt importutsatt, fremhevet hun.

Den kanskje største utfordringen for økologisk matproduksjon er markedet, mener Eli Reistad og viste til den nevnte rapporten over produksjon og omsetning av økologiske matvarer i 2023. 

Eggproduksjonen, for eksempel, hadde høyest øko-andel i fjor med 7 prosent. For samtlige økologiske jordbruksvarer er det imidlertid slik at en viss andel ikke blir videresolgt i verdikjeden som økologisk mat, selv om den er blitt dyrket på denne måten. 

– På etterspørselssiden ser vi fremdeles at det norske økomarkedet er et stykke unna nivået i Sverige og Danmark og andre europeiske land i andeler av markedet.

Men det finnes også lyspunkter, understreket 57-åringen.

– Vi vet at i visse markedssegmenter er det sterk vekst for økovarer i Norge, til tross for at prisene har økt kraftig i det siste. En god del av forbruket av øko-mat skjer gjennom et mangfold av kanaler utenom fysiske butikker, sa hun og viste til diskusjonen om statistikk og omsetningstall for økologiske jordvarer. 

– Og vi vet at det arbeides for økologiske produkter som i dag lages i utlandet, men som kan produseres med norske råvarer her hjemme, la direktøren til.

Her kan det være tegn til at øko-utviklingen peker oppover, mener hun.

Foreløpig er nok etterspørselen en vesentlig risikofaktor, både for bøndene som kan tenke seg å satse økologisk og for andre markedsaktører som hele tiden må prioritere hvor de skal sette inn støtet, understreket hun.

Eli Reistad viste til at det finnes eksempler på at etterspørselen er der, men at norsk økologisk produksjon ikke kommer etter. Som ved økologisk korn. 

Landbruksdirektoratets utredning i 2023 om norskandelen i økologisk fór viste at det er et marked for mer norsk korn til både matmel og produksjon av kraftfór, men at det finnes vesentlige utfordringer i verdikjeden.

Hun snakket også om dagens nasjonale strategi for økologisk jordbruk fra 2018 til 2030 som sier at det skal produseres det markedet etterspør. I desember i fjor ble det gjennomført en midtveisevaluering som Landbruksdirektoratet hadde ansvaret for. En revidert strategi skal snart legges fram for Stortinget.

– Det er utenfor mitt mandat å si noe om hva som vil ligge i den, men dere kan nok regne med at det fortsatt vil være helt sentralt å utvikle markeder og forbrukerreferanser, sa Reistad. 

Hun kom også inn på de høye politiske ambisjonene om økt norsk selvforsyning.  

– Forbrukeren må jo da velge norsk mat i nokså sterk konkurranse med importerte alternativer, poengterte hun.

– For den norske matverdikjeden er det derfor avgjørende viktig å kunne tilby dét forbrukerne vil ha og det de ennå ikke vet at de vil ha, altså bidra med innovasjoner både på produkter, konsepter og kanaler, sa Reistad lurt. 

Og det gjelder selvsagt både konvensjonell og økologisk matproduksjon, understreket hun. 

– Importandelen for økologiske varer er for høy. Her ligger det altså markedsmuligheter for aktører i verdikjeden. Det er først og fremst aktørene som må se mulighetene, påpekte landbruksdirektøren før hun minnet om noe vesentlig: 

– Myndighetenes tilrettelegging og virkemidler er viktige, men kan aldri være hele løsningen. Vi fra myndighetenes side bør nok bidra til å minne oss selv og alle andre om politikkens, virkemidlenes og reguleringens begrensninger.