Norsk institutt for bioøkonomi
Alt du trenger å vite om plantevernmidler
32 prosent av alt landbruksareal i Norge sprøytes med kjemiske plantevernmidler, viser tall fra Statistisk sentralbyrå for 2022. Nesten en tredjedel. Bruken medfører risiko for helse og miljø, men hva er egentlig plantevernmidler? Les deg opp her.
I Norge har vi som erklært mål å gjøre matproduksjonen mindre avhengig av kjemiske plantevernmidler. Samtidig skal risikoen ved å bruke disse, reduseres mest mulig.
Flere artikler om plantevernmidler
-
Nibio-forskere leter etter alternativer til tradisjonell sprøyting
-
Mattilsynet har sjekket oppdrettsfisk for miljøgifter og medisiner
-
– Den undersøkte honningen er ikke representativ for den norske honningen
-
Fant plantevernmidler i norsk honning: foreslår omfattende kartlegging
-
Rester av plantevernmidler funnet i organisk gjødsel
-
En tredjedel av jordbruksarealet i Norge sprøytes med kjemiske plantevernmidler
-
Rester av plantevernmidler påvist i økologiske matprodukter
Bruk av kjemiske plantevernmiddel medfører nemlig en risiko for både menneskers helse og det ytre miljøet. Derfor er bruken strengt regulert, og det jobbes med å finne alternative midler med lav helse- og miljørisiko.
På den andre siden: I Nord-Europa er det beregnet at ugress og planteskadedyr kan gi et potensielt avlingstap på hele 60 prosent. Bruk av plantevernmiddel er derfor ansett som et viktig tiltak som norske bønder har for å hindre et så stort produksjonstap.
I og med at kjemikaliene fortsatt brukes i stort omfang, 32 prosent i 2022, kan det være veldig greit å sette seg bedre inn i hva plantevernmidler egentlig er.
Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) har derfor laget en interessant oversikt over det viktigste du trenger å vite om temaet.
Nibio forsker og leverer kunnskap om mat- og planteproduksjon, miljø, kart, arealbruk, genressurser, skog, foretaks-, nærings- og samfunnsøkonomi.
Biologisk plantevern og digitalisering av jordbruket og matproduksjon er sakte, men sikkert på frammarsj. Ikke helt uventet, i en tid hvor matsikkerhet og bærekraft står høyt på agendaen. I alle fall på diskusjonsagendaen.
Men noen gjør allerede noe med det, som denne kronikken viser: