Ikke noe bønn – nå må vi også kildesortere på jobb

Flere andre europeiske land, som Tyskland, Østerrike, Belgia og Nederland, har allerede nådd EUs avfallsmål for 2025, mens Norge altså dilter etter. 

– For at Norge skal klare å gjenvinne en større del av avfallet vårt, må vi kildesortere mer, og flere typer avfall. Dette gjelder enten vi er hjemme, på jobb eller på hytta, understreker Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet, i en pressemelding.

Gjelder fra årsskiftet

Alle virksomheter hvor det oppstår husholdningslignende matavfall, park- og hageavfall og plastavfall, også fra landbruket, må sørge for at dette avfallet utsorteres og leveres til materialgjenvinning. 

Kravene er formulert i avfallsforskriftens kapittel 10a.

Fra 1. januar 2025 av vil de vedtatte endringene i avfallsforskriften tre i kraft. Endringene medfører at også glass- og metallemballasje, papp-, papir- og tekstilavfall skal utsorteres og leveres til materialgjenvinning.

Fra før av er det krav til kildesortering av matavfall, plastavfall og park- og hageavfall.

Mange bedrifter vet ikke

Alle kommuner og virksomheter som produserer husholdningslignende avfall, er omfattet av disse kravene og skal legge til rette for kildesortering, minner Miljødirektoratet om. 

Husholdningslignende næringsavfall er avfall man kaster på jobben som ligner på det vi kaster hjemme, for eksempel bananskall, makrell-i-tomat-bokser eller annen emballasje av plast, glass eller papp.

Særlig kravet om utsortering av tekstilavfall og glass- og metallemballasje vil medføre behov for nye sorterings- og innsamlingsløsninger for en del virksomheter, skriver direktoratet videre. 

Det er kun nødvendig å sørge for utsortering av det avfallet som oppstår i virksomheten. Om det for eksempel er vanlig at det oppstår avfall i form av glass- og metallemballasje i virksomheten, men ikke tekstilavfall, er det kun behov for å sørge for utsortering av glass og metall. 

Vil føre tilsyn

Miljødirektoratet vil føre tilsyn med både kommuner og virksomheter for å sikre at eksisterende og nye utsorteringskrav blir overholdt.

Formålet med de nye kravene er å øke materialgjenvinningsgraden for husholdningsavfall og lignende næringsavfall i Norge. Dette er viktig for å bidra til å nå klimamålene, redusere belastningen på miljøet og bidra til en mer sirkulær økonomi.

Virksomheter som er usikre på hvordan de skal forholde seg til kravene, oppfordres til å høre med avfallsselskapene sine, anbefaler Miljødirektoratet.

Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å nå EUs målkrav for materialgjenvinning. 

I 2022 lå Norge dårlig an til å nå EUs materialgjenvinningsmål for 2025, som er på 55 prosent. Dette kom fram i en ny rapport som er publisert av ESA, Eftas overvåkningsorgan.

Lav utsorteringsgrad av bio-, plast- og tekstilavfall ble utpekt som hovedgrunnen til dette. Bedre ordninger for utsortering av disse avfallstypene, spesielt for husholdningslignende næringsavfall, er ett av tiltakene som ESA foreslår i rapporten.

– For at Norge skal nå avfallsmålene til EU, må både kommuner og næringsliv sørge for utsortering av flere typer avfall, og sende det til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning. Dette er et steg i riktig retning mot omstillingen til en sirkulær økonomi, mener miljødirektør Ellen Hambro.

Kan lønne seg – i dobbelt forstand

For hver kilo plast som materialgjenvinnes, spares miljøet for 2,4 kilo karbondioksid, understreker direktoratet i pressemeldingen.

Økt materialgjenvinning og forberedelse til ombruk, hjelper oss å utnytte ressursene våre lengre og bedre, og er en viktig del av omstillingen til en sirkulær økonomi.

God kildesortering kan også lønne seg økonomisk for virksomheter. Restavfall er vanligvis dyrere å bli kvitt, enn for eksempel metall, papp- og papiravfall, og enkelte typer plastavfall.

Riktig kildesortering er også et synlig tiltak i bedriftenes arbeid med bærekraft og kan bidra til et bedre arbeidsmiljø for de ansatte og for bedriftens omdømme, mener Miljødirektoratet.

• Her finner du den nye bedriftsveilederen.