Nytt gjødselregelverk skal gi tryggere matproduksjon og mindre avrenning til vassdrag

1. februar i år trådte et nytt gjødselregelverk i kraft. Den gamle gjødselvareforskriften er nå delt i gjødselvareforskrift og gjødselbrukforskrift.

Det er Mattilsynet som forvalter forskrift om produksjon, omsetning og import av gjødselvarer av organisk opphav og visse uorganiske gjødselvarer (gjødselvareforskriften) – og bestemmelser om blant annet avløpsslam og tungmetall i forskrift om lagring og bruk av gjødsel (gjødselbrukforskriften).

Interessen for å bruke ulike typer avfall og biprodukter i gjødselvarer er økende. 

Det gamle regelverket var lite tilpasset dagens utfordringer. Det har derfor vært behov for å vise mer hensyn til helse og miljø, skriver Mattilsynet i en pressemelding.

– Det er behov for å tilrettelegge for den sirkulære økonomien, med god utnyttelse av avfall- og biproduktressurser, uten at næringen skal pålegges unødvendige eller uforholdsmessige byrder, forklarer seksjonssjef Line Ruden i Mattilsynet.

– Det er også viktig at næringsstoffer tas vare på og blir gjenbrukt, understreker hun.

Skal ikke hindre innovasjon

Mattilsynet har i sitt arbeid med gjødselvareforskriften også lagt vekt på at regelverket ikke skal være til hinder for innovasjon og samtidig være teknologinøytralt.

De nye forskriftene vil publiseres på Lovdata om kort tid. 

• LES OGSÅ: Ny gjødselforskrift skaper utfordringer for husdyrbonden – men det finnes løsninger

Mattilsynet vil i 2025 prioritere veiledning til det nye regelverket og oppdatere våre nettsider med ny informasjon. Noe veiledning er allerede publisert, og det vil løpende legges ut mer. 

– Vi ønsker dialog med bransjen for å kunne gi best mulig veiledning og for å besvare de spørsmålene som bransjen har, sier Line Ruden.

Kravene som innebærer de største endringene vil først gjelde fra 2027, understreker  Landbruks- og matdepartementet på sine nettsider. 

Overgangstiden gjelder blant annet nye spredefrister og strammere fosforgrenser for alle gjødselslag. Fram til 2027 gjelder i hovedsak samme spredefrister og fosforgrenser som tidligere, presiserer departementet.

En rekke endringer

Og her kan du lese noen av endringene i den nye gjødselvareforskriften. 

Alle må registrere seg på nytt innen 1. mai 2025

Tidligere har det vært en registreringsordning for produkter. Den er nå erstattet av en registreringsordning for virksomheter. Alle bedrifter som importerer eller utfører sentrale deler av produksjonen av gjødselvarer, må registrere seg. 

I tillegg skal enkelte omsetningsledd og råvareleverandører registrere seg. 

Ny tillatelsesordning for gjødselvarer

Forskriften har en positivliste over råvarer som er godt kjent og mye brukt. Videre innføres det en tillatelsesordning for råvarer som ikke er på positivlisten. For å få tillatelse, må virksomheten søke Mattilsynet og legge ved dokumentasjon som viser at råvaren er nyttig og trygg i bruk i en gjødselvare. 

Råvarer som allerede er i bruk og i tråd med tidligere forskrift har en overgangsperiode på ett år. Overgangsperioden gjelder blant annet for enkelte biogassanlegg som bruker marint fiskeslam og renserester fra fiskeoljeproduksjon som råvarer.

Strengere krav til plast og miljøgifter

I den nye forskriften er det strengere krav til urenheter i produktet. Urenheter er biter av plast, glass og metall som ikke er sortert bort gjennom behandlingsprosessen. 

Grenseverdien vil gjelde biter av plast, glass og metall større enn 2 millimeter, mens den frem til nå har gjeldt for biter større enn 4 millimeter. Fra 2026 skal mengden urenheter i form av plast være lavere enn 2,5 per kilogram tørrstoff. 

Aktsomhetsplikten for miljøgifter er gjort tydeligere, og det er grenseverdier for miljøgifter i råvarene avløpsslam, aske og biokull for å ivareta helse og miljø.

Grenseverdier for tungmetaller bedre tilpasset biorest

I biogassprosessen skjer det en omdanning som gir en reduksjon i tørrstoffet. Det vil føre til at sluttproduktet, bioresten, ofte har et høyere innhold av tungmetall i forhold til tørrstoff enn råvarene som blir brukt i produksjonen. 

Noen ganger så høyt at dette ikke har vært tillatt brukt i landbruket som gjødsel. 

Det gjøres en tilpasning i tungmetallbestemmelsene, som åpner for at grenseverdier for tungmetall kan regnes basert på innholdet av fosfor i stedet for innholdet av tørrstoff. 

Siden det i gjødselbruksforskriften stilles krav til maksimal dosering av fosfor, vil ikke dette øke tungmetalltilførselen i landbruket. Bestemmelsen er noe endret etter høringen, da det var noen misforståelser, understreker Mattilsynet.

Biostimulanter får strengere krav

Biostimulanter omfattes nå av gjødselvareforskriften og får tydeligere og strengere regler blant annet til kvalitet og merking. Mattilsynet har sett økt omsetning av biostimulanter og at disse er blitt markedsført med et stort mangfold av egenskaper.

Nye krav til jordblandinger for å beskytte vannmiljø

Jordblandinger kan brukes i store mengder, for eksempel til å etablere nye grøntområder ved veier og boligområder. 

Det er innført krav til maksimalt innhold av fosfor for alle jordblandinger og også mineralsk nitrogen i jordblandinger som inneholder avløpsslam.

Slakterigjødsel og flytting av husdyrgjødsel over fylkesgrenser

Det gjøres også endringer i animaliebiproduktforskriften. Alle store slakterier må fra 2030 hygienisere husdyrgjødselen før den kan brukes.

I dag er det bare tillatt å bruke husdyrgjødsel fra et annet fylke om den er hygienisert eller det er gitt tillatelse for bruk av uhygienisert gjødsel fra Mattilsynet. 

Fra 2027 vil hovedregelen være at slike tillatelser til bruk av uhygienisert husdyrgjødsel fra et annet fylke ikke vil bli gitt. Uhygiensiert husdyrgjødsel kan transporteres fritt til et behandlingsanlegg i et annet fylke for hygienisering.