Stadig nye dyresykdommer øker presset på norsk dyrevelferd

Før helga overleverte Veterinærinstituttet sin årlige statusrapport for dyrehelse og dyrevelferd i Norge til Mattilsynet. 

Den bør leses som en stadig påminnelse om viktigheten av overvåking, forskning og årvåkenhet, skriver instituttet på sine nettsider og kommer noen eksempler.

Dyrehelserapporten for 2024 er den sjette i rekken, hvor Veterinærinstituttet sammenstiller kunnskapsgrunnlag fra flere år. Den viser at husdyrene i Norge har en svært god og veldokumentert helsestatus – med fravær av mange alvorlige og listeførte dyresykdommer, men den norske dyrehelsen settes mer og mer under press, poengterer instituttet.

I september 2024 ble virussykdommen blåtunge påvist i norske dyrehold for første gang siden 2009. Veterinærinstituttet skriver at det er økt risiko for påvisninger i inneværende år. 

Fugleinfluensa herjer blant storfe og høns i USA, noe som skaper høye matpriser og uro. Dyresykdommen har de siste månedene kun blitt påvist hos noen få ville fugler langs norskekysten. 

I Dyrehelserapporten for 2024 er likevel fugleinfluensa tema under flere av dyreartskapitlene enn tidligere, ettersom sykdommen de siste årene er blitt en økende trussel for pattedyr. 

I tillegg følger norske myndigheter nøye med på den svært smittsomme sykdommen munn- og klovsyke som sirkulerer i deler av Europa, understreker Veterinærinstituttet i pressemeldingen.

– Det er avgjørende viktig for norsk beredskap at vi følger med på sykdomstruslene både i Norge og i resten av verden. For ikke å snakke om det daglige arbeidet med smittevern og biosikkerhet, understreker Merete Hofshagen, avdelingsdirektør for dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet ved Veterinærinstituttet.

Mennesker sprer smitte til dyr

Sykdomstruslene og presset på den norske dyrehelsen øker stadig. Og krever årvåkenhet fra oss alle, understreker instituttet. 

Smittsomme virus kan fraktes med insekter, med vinden eller med, i eller på oss mennesker. Vi reiser betydelig oftere og lengre nå enn før, og hvert år passerer flere millioner mennesker Norges grenser. Det øker risikoen for å frakte smitte fra andre deler i verden til Norge. 

Nordmenn kan ta med seg smittebærende varer fra andre land, hvilket gir alvorlige dyresykdommer muligheten til å spre seg raskt over store avstander. Det samme har smitte som fraktes i oss mennesker, for eksempel zoonoser som er sykdommer som potensielt kan smitte fra mennesker til dyr. 

• LES OGSÅ: Veterinærinstituttet tungt involvert i EUs satsing på dyrehelse og dyrevelferd

Mennesker kan også bære smitte på klær, sko og utstyr etter å ha vært i kontakt med dyr, melk, kjøtt eller andre materialer som inneholder smittestoffer fra dyr.

– Sammenlignet med andre, større land har vi små besetninger. Det gjør bekjempelse av enkeltutbrudd lettere å håndtere, og arbeidet med å opprettholde den gode dyrevelferden enklere, understreker Merete Hofshagen.

– Likevel er kontinuerlig årvåkenhet grunnleggende for å hindre sykdommer fra å etablere og spre seg her til lands, minner hun om.

Biosikkerhet avgjørende

Gun Peggy Strømstad Knudsen, administrerende direktør ved Veterinærinstituttet, poengterer at det både er riktig og viktig å rette fokus på biosikkerhet i Norge. 

Endringer globalt påvirker Norge, og gjør at vi må være forberedt på økt risiko.

– At vi har lav forekomst av sykdommer i Norge er av stor verdi. Det å opprettholde en god dyrehelsesituasjon krever kunnskapsbygging og god samhandling mellom myndigheter, husdyrnæringene og forsknings- og forvaltningsstøtteinstitusjoner., understreker Knudsen. 

– Vi vil derfor prioritere kunnskapsbasert beredskap og forsøke å forutse nye trusler gjennom overvåking og analyse av den nasjonale og internasjonale helsesituasjonen, lover hun.

• Les Dyrehelserapporten 2024 her.