Totalberedskapsmeldingen
– Støre-regjeringen anerkjenner at landbruk er beredskap
Norges Bondelag er fornøyd med Totalberedskapsmeldingen. – Den viser at regjeringen anerkjenner viktigheten av egen matsikkerhet og matproduksjon, og at landbruk er beredskap, sier Bondelagets leder Bjørn Gimming.
Like før helgen presenterte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) Totalberedskapsmeldingen. Den skal stake ut kursen for å styrke den sivile motstandskraften og Norges totalberedskap.
Støre understreket at vi lever i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon og pekte på Russlands angrepskrig mot Ukraina, krigen i Midtøsten, en tilspisset global konkurranse og rivalisering mellom stormakter om militær, politisk, økonomisk og teknologisk makt som vesentlige risikofaktorer som truer freden.
Vi er få i dette landet som har kunnskapen som trengs for å kunne produsere mat til landets befolkning. Det støtter opp om behovet for å ha aktive bønder over hele landet.
Bjørn Gimming, Norges Bondelag
Selvforsyningsgrad på 50 prosent
Meldingen følger opp Totalberedskapskommisjonens hovedanbefalinger og inneholder over 100 ulike tiltak.
Ett av dem er at Norge skal nå en selvforsyningsgrad innen 2030 og trappe opp beredskapslagring av matkorn for tre måneder innen 2029.
Bjørn Gimming mener at stortingsmeldingen om totalberedskap anerkjenner det Norges Bondelag har sagt over lengre tid, nemlig at norsk matproduksjon er avgjørende viktig for landets beredskap. Totalberedskapskommisjonen har også konkludert med at landbruket er viktig for landets beredskap.
– Totalberedskapsmeldingen viser at Støre-regjeringen anerkjenner viktigheten av egen matsikkerhet og matproduksjon, og at landbruk er beredskap, mener Gimming og legger til at stadig flere innser viktigheten av en nasjonal produksjon, og at det bor folk i hele landet.
Forsyningssikkerhet og bosetting over hele landet
I stortingsmeldingen har regjeringen prioritert en rekke strategiske grep for arbeidet med sikkerhet og beredskap, påpeker lederen av Norges Bondelag.
Punkt én sier at man skal sikre bosetting, god grunnberedskap og levende lokalsamfunn i hele landet, mens punkt fem sier at man skal sikre forsyningssikkerheten, og nevner spesifikt matsikkerheten.
-
– På vei, men ikke tilstrekkelig for å trygge Norges matberedskap
-
Mye regn gir trolig lavere kornavling
-
Samdyrkelaget Fåbro hage får kongelig besøk
-
Årets kornavling blir trolig 50 prosent større enn den i 2023
-
De nasjonale kostrådene kan få radikale konsekvenser for norsk jordbruk
-
Første skritt tatt på veien til nasjonalt beredskapslager for matkorn
-
Foreslår første bevilgning for å komme i gang med beredskapslagring av matkorn
-
Hele sju av ti synes at vi må dyrke mer av maten vår selv
– Matproduksjon krever kunnskap. Vi er få i dette landet som har kunnskapen som trengs for å kunne produsere mat til landets befolkning. Det støtter opp om behovet for å ha aktive bønder over hele landet, understreker Gimming.
– I tillegg til å produsere mat, er vi er opptatt av den ressursen bonden kan være for storsamfunnet og den sivile beredskapen – nettopp ved å være til stede over hele landet, sier han.
Skal lage en nasjonal sikkerhetsstrategi
Her er noen av de andre hovedtiltakene. Regjeringen vil:
- legge frem en langtidsplan for sivil beredskap, herunder politiet, og starte arbeidet i 2025.
- lovfeste beredskapsråd i alle kommuner, regioner og kritiske samfunnsområder, hvor beredskapsaktører, frivillighet og næringsliv sammen skal forebygge, øve og håndtere kriser.
- øke antall tjenestepliktige i Sivilforsvaret fra 8.000 til 12.000 over åtte år.
- be Stortinget om å oppheve vedtaket om byggestopp av tilfluktsrom fra 1998, og ilegge en plikt til å bygge tilfluktsrom i nye bygg.
- øke tilskuddet til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten med 100 millioner kroner gjennom en opptrappingsplan over åtte år. Det kommer i tillegg til 6 millioner kroner i årets statsbudsjett.
- lovfeste hjemmel til å pålegge sivil arbeidsplikt i sikkerhetspolitisk krise eller krig.
- starte arbeidet med en ny cyberberedskapsordning i offentlig-privat samarbeid for å håndtere alvorlige cyberhendelser.
- styrke nasjonal kontroll gjennom en ordning med forhåndsgodkjenning for kjøp av visse eiendommer som kan være særlig interessante for trusselaktører.
- styrke kontrollen på havet og i maritim sektor, sammen med Forsvaret.
- lage et nytt system for register over eierskap til eiendommer i Norge, som utfyller det nye registeret om hvem som er de faktiske eierne av bedrifter.
- legge frem en strategi for å styrke motstandskraft mot desinformasjon og styrke befolkningens evne til kildekritikk.
- bidra i Natos arbeid med sivil motstandskraft og samarbeide i Norden og internasjonalt om beredskap, for eksempel på helse.
- lage en nasjonal sikkerhetsstrategi.
- regelmessig sette ned en totalberedskapskommisjon.