Våronn i vinduskarmen og krisetid

Her en kort presentasjon av de fire kronikkforfatterne: 

• Anna Birgitte Milford, prosjektleder SmallHort ved Norsk institutt for bioøkonomi
• Christine Hvitsand, seniorforsker ved Telemarksforsking
• Viktorija Vicunaite, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet 
• Anne-Kristin Løes, seniorforsker ved Norsk senter for økologisk landbruk (Norsøk).

Når du ikke lykkes med å dyrke dine egne grønnsaker, er det fint at du kan få kjøpt dem av andre som har dyrket for deg – omtrent på samme måte som du selv ville ha gjort det.

I disse dager står våryre mennesker rundt om i det ganske land og rister på frøpakker og søler jord på kjøkkenbenker. Vinduskarmer fylles opp med melkekartonger og andre provisoriske potter der små, grønne spirer titter forsiktig opp.

• LES OGSÅ: Norge har et uutnyttet potensial for bynær matproduksjon

Å dyrke egne grønnsaker er ikke bare hyggelig, det er også nyttig. 

Det er mye lærdom i å se et lite frø utvikle seg til spire, plante og deretter bli til mat du kan høste og spise. Vi får nærkontakt med en prosess som er livsviktig for oss alle, men likevel så fjern for de fleste. 

Og kanskje mer enn noensinne akkurat nå. 

Når verden og fremtiden virker mer usikker enn noen gang før, og vi vet at Norge bare har mat til omtrent halvparten av befolkningen – da føles dette spesielt viktig. 

Å dyrke grønnsaker er noe av det smarteste man kan gjøre for å få mest mulig mat på et areal med dyrkbar jord. Sunt er det også.

Likevel. De færreste av oss vanlige forbrukere ville klart å overleve særlig lenge på grønnsaker vi selv har dyrket i hagene våre.

Derfor er det bra vi har de proffe – de som dyrker grønnsaker for salg. Vi klarer oss ikke uten de store, de som har dyrket grønnsakene du finner i dagligvarebutikkene. All ære til dem.

Samtidig, det finnes også en annen gjeng som blir stadig større: nemlig markedshageprodusentene, de som dyrker grønnsaker for lokalt salg. 

De dyrker smått og mangfoldig, høyt til fjells, langt mot nord og innerst i de dype fjordene, på bratte jorder der man ikke kommer til med store høstemaskiner – og hvor det er langt til nærmeste kjølelager.

Vår forskning viser at de fleste markedshagedyrkere bruker håndholdte redskaper og lokale ressurser som gjødsel. De dyrker økologisk – uten kjemiske hjelpemidler – og de sår blomster som gir mat til insekter.

Markedshagedyrkerne dyrker litt sånn som du selv sikkert ville ha gjort det i din egen hage, men i større skala, med langt mer kunnskap og flere ferdigheter. 

Markedshagedyrkerne er proffe. De dyrker større mengder grønnsaker, og de selger avlingen sin.

Før i tiden hadde de fleste gårder en grønnsaksåker, og mange bønder solgte det de dyrket på torget i byen. I dag er det nærmest slutt på dette, men med markedshagetrenden og nye salgskanaler er det igjen mulig, for den som har et gårdsbruk, å skaffe seg en inntekt ved å ta i bruk matjord til grønnsakdyrking.

• LES OGSÅ: Veileder skal hjelpe kommunene til å sette i gang med lokale dyrkingsprosjekter

Mange som driver markedshage, kombinerer det med husdyr, som gir næringsrik gjødsel. Andre drifter markedshagen på bynære arealer. Markedshager kan sørge for å forbedre matjorda, og de kan hindre jord fra å bygges ned. 

Undersøkelsene våre viser nemlig at de fleste markedshager dyrkes på jord som tidligere enten har ligget brakk, eller hvor det har vært gras. Og mange får svært gode avlinger per dekar.

Et rikt utvalg av ulike grønnsaker, dyrket i sinnrike vekstskiftesystem, gir folk over hele Norge tilgang på helt ferske grønnsaker. Og forskning viser at denne tilgangen kan føre til at folk spiser både mer grønnsaker, og – ikke minst – flere typer grønnsaker.

Hvor får du så kjøpt markedshagegrønnsaker?

Jo, du finner dem blant annet på Bondens marked, på REKO-ringer, i gårdsbutikker og på enkelte restauranter. 

Noen markedshagedyrkere driver også andelslandbruk, som betyr at de forhåndsselger grønnsakene til en gruppe forbrukere som bidrar på dugnader og gjerne høster grønnsakene sine selv.

Etterspørselen etter markedshagegrønnsaker er stor. Mange markedshagedyrkere forteller oss at de kunne ha solgt mer, om de hadde klart å dyrke mer. Andre markedshagedyrkere, og kanskje særlig de som bor utenfor tettbygde strøk, har en større jobb med å få solgt.

Likevel, det er tydelig at mange forbrukere ønsker seg grønnsaker fra markedshager – og at de er villige til å betale for det. 

Paradokset er at vi i våre undersøkelser ser at mange markedshagedyrkere sliter med økonomien, eller de sliter seg ut.

Markedshagedyrkerne skal ikke bare dyrke en rekke ulike grønnsakssorter, de skal også – helt alene – markedsføre og levere selv det de har dyrket. Det er mye arbeid. 

Og ulikt andre typer gårdsdrift får markedshagedyrkere i liten grad produksjonsstøtte fra myndighetene. Selv om de dyrker nettopp den typen mat som vi burde spise mer av for helsen vår, og på en måte som er bra for planeten vår.

Det vil være synd om markedshagedyrkerne må gi opp. Med kunnskapen de besitter og formidler, jorden de tar vare på og grønnsakene de får oss til å spise, bidrar de positivt på så mange måter. 

Kanskje trenger vi dem også en dag for å ha nok mat i en krisesituasjon.

For husk: om småplantene i vinduskarmen aldri blir de bugnende gresskarene eller sprø hodekålene du drømmer om, er det fint å ha muligheten til å kjøpe grønnsaker dyrket omtrent på samme måten som du ville ha gjort det, men av noen som har den kompetansen som skal til for å lykkes!

• Hvis du lurer på hva som er en markedshage, og hvilke metoder som brukes, så kan du lese deg opp her.