Vi trenger et økomål å strekke oss etter

Denne kronikken er tidligere blitt publisert i Samtiden 3-2024 som hadde økologisk matproduksjon som tema. Utgiverselskapet til Økologisk24, Medier og Ledelse, har fått støtte til et prosjekt som blant annet innebærer at flere publikasjoner setter økologi på dagsorden i år.

Både i og utenfor Norge står matproduksjon for en betydelig andel av klimagassutslipp, forurensning og tap av naturmangfold. Samtidig er landbruket blant dem som rammes hardest av klimaendringer og ødeleggelse av natur. 

Det er stadig mer anerkjent at klima- og naturkrisen må bekjempes samtidig, også innenfor landbruket. En løsning er et tallfestet mål for økologisk matproduksjon.

Kritikk for manglende handlekraft

Noen husker kanskje at Norge tidligere har hatt et mål om 15 prosent økologisk jordbruk? Gjennom vedtak i Stortinget ble det bestemt at vi skulle satse økologisk og bruke det til å oppnå et mer bærekraftig landbruk. Men, prosentene lot vente på seg, og da Riksrevisjonen skulle evaluere hvorfor målet ikke var nådd, fikk politikerne flengende kritikk for å mangle handlekraft og tiltak for å oppnå målene de selv hadde satt seg.

Kritikken burde ha ledet til økt innsats for å nå målet. Istedenfor ble målstreken justert.

I 2018 ble en strategi for økologisk jordbruk vedtatt, med mål om å produsere det markedet etterspør av norske økologiske matvarer. Hvordan markedets etterspørsel skulle måles, ble ikke presentert, og produksjonen har stagnert.

Men er det for markedet vi bør satse på økologisk? Målet om mer økologisk er ikke først og fremst viktig for et marked eller for kunden, men for å oppnå et mer bærekraftig landbruk.

Helhetlig tilnærming

Økologisk landbruk representerer en iboende helhetlig tilnærming til jordbruk, og med det, det potensielle bidraget til løsninger der både klima-, natur- og miljøfaktorer blir sett i sammenheng.

Blant de grunnleggende prinsippene i økologisk landbruk ligger det å drive landbruk og produsere mat basert på levende økologiske systemer og kretsløp, der man bygger på disse og tar vare på dem for framtiden. I det inngår å tilstrebe bruk og sirkulering av lokale ressurser og næringsstoffer, å bygge opp under et sunt, levende og fruktbart jordsmonn og å stimulere og bevare biologisk mangfold, for å nevne noe. Dette er relevante tilnærminger om man skal legge til rette for matproduksjon i et evighetsperspektiv.

Blant de mest kjente kjennetegnene ved økologisk landbruk er fravær av kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler. Produksjon, transport og bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler krever store mengder energi og står for omtrent 20 prosent av landbrukets klimagassutslipp internasjonalt¹. 

I økologisk drift tilstreber man heller å bruke lokale ressurser i form av husdyrgjødsel og biologisk nitrogenbinding i samspillet mellom belgvekster og rhizobiumbakterier. I tillegg brukes vekstskifte og mekaniske metoder for ugrashåndtering. Ved rett bruk kan dette gi store miljøgevinster.

Klimagevinster

De fleste studier viser at klimagassutslipp per arealenhet er noe lavere i økologisk enn i konvensjonelt landbruk, mens det ikke er så stor forskjell per produserte enhet.² 

En grunn til at forskjellen er mindre per produserte enhet, er at avlingene på våre breddegrader er noe lavere i økologisk landbruk sammenliknet med avlinger fra konvensjonelt landbruk. Det blir derfor stilt spørsmål ved bærekraften ved økologisk landbruk.

Klimagassutslippene fra landbruket må selvfølgelig ned, men et spørsmål som reiser seg er til hvilken kostnad for natur og miljø. Man kan øke de eksterne innsatsfaktorene av eksempelvis kunstgjødsel eller kraftfôr og øke produksjonen, men er det bedre enn å produsere litt mindre på lokale ressurser? 

Blir det da nok mat? Ja, ifølge flere studier, både i et nordisk, europeisk og i et internasjonalt perspektiv.^{3, 4, 5, 6}. Det er også et åpent spørsmål hvor mye man kan øke avlingene innen økologisk produksjon med en langt større innsats på forsknings- og utviklingsarbeid og videreutvikling av økologiske metoder.

Klimaregnskap er viktig, men å videreutvikle metoder der man både kan redusere utslipp og samtidig ta vare på naturgrunnlaget for produksjonen og sikre en miljøvennlig drift, er viktig når klima- og naturkrisen skal ses i sammenheng.

Spydspiss for fruktbar jord og biologisk mangfold

Et viktig hensyn, som har blitt satt mer på dagsorden de siste årene, er hvordan vi kan produsere mat og samtidig ta vare på og bygge opp en fruktbar jord. Det er viktig for å kunne få avlinger i uoverskuelig framtid, ikke minst i en situasjon der klimaet er i endring. En levende og sunn jord, med godt med organisk materiale, vil ha bedre jordstruktur og være bedre i stand til å takle store vannmengder og tørke samt til å binde karbon.

I økologisk landbruk er det et grunnleggende hensyn å bygge på jordas eget kretsløp, og økologiske bønder har vært og er blant spydspissene når det gjelder bruk av metoder som bygger en fruktbar jord. Blant metoder som er mer vanlig i økologisk jordbruk versus konvensjonelt, er bruk av grønngjødsel, fangvekster, flerårige vekster og vekstskifte med innslag av belgvekster. Dette er metoder som bidrar til økt innhold av organisk materiale i jorda. Undersøkelser viser også at det ofte er høyere innhold av karbon i jorda i økologisk åkerbruk enn i konvensjonelt.⁷

Samtidig er det metoder som nå i større grad tas inn og benyttes også i det konvensjonelle jordbruket.

Et annet område det blir relevant å se nærmere på, er biologisk mangfold. 

Det er i flere studier dokumentert at det er høyere biologisk mangfold på økologiske gårder sammenliknet med konvensjonelle. Det kan blant annet relateres til fravær av kjemisk-syntetiske sprøytemidler, begrensa nitrogengjødsling og bruk av gjødselkilder som gir mat til livet i jorda, men også vekstskifte og at en større del av landskapet består av semi-naturlige habitater.⁸ 

Biologisk mangfold er grunnlaget for all matproduksjon. Det er nødvendig å se på hvordan man i enda større grad kan ta ut potensialet for mer biologisk mangfold både innenfor det økologiske og konvensjonelle landbruket.

Jumboplass blant naboer

I 2021 oppfordret Danmarks landbruks- og matminister Rasmus Prehn Norge til å sette seg et økomål. Prehn understreket at økologi er dypt forankret i den danske regjeringens planer for en grønnere framtid. 

I nabolandet vårt er det tydelig at politikerne viser vilje til samarbeid og til å se sammenhengen mellom landbruk, klima og natur. De innser at økologisk landbruk er viktig for å dra hele landbruket i en mer bærekraftig retning. Danskene satser på offentlig innkjøp, har satt ambisiøse økomål, og har tydelige strategier for å nå disse målene.

«I Danmark har vi en veldig sterk økologipolitikk, som er etablert som et samarbeid mellom staten og [...] interesseorganisasjon[er] og alle andre aktører som er relevante innenfor økologi», fortalte Økologisk Landsforenings Sybille Kyed. Gjennom et tett samarbeid med den danske staten, har målsettingene – 25 prosent av landbruksarealet til økologisk og 60 prosent økologiske varer i innkjøp til offentlige kjøkken – gitt god vekst i økologi i det danske matsystemet.

Økologisk landbruk er også et miljøpolitisk redskap i Danmark. Økologi brukes aktivt for å sikre rent drikkevann og et rent vannmiljø. Økologi er også skrevet inn i landbrukets klimaavtale. Dermed er vekst av det økologiske arealet nødvendig for å leve opp til den klimareduksjonen som det samlede landbruket skal prestere.

Vår tur nå?

EU satser også økologisk og på bærekraftig matproduksjon. I strategien «Farm to Fork» settes det mål om at 25 prosent av arealet skal bli økologisk. Det skal skje innen dette tiåret er omme.

I motsetning til i Norge er det tallfestede målet satt med bakgrunn i at økologisk matproduksjon er viktig for å bidra til å dra landbruket som helhet i en mer bærekraftig retning. 

Videre peker de på at økt økologisk produksjon vil ha en positiv innvirkning på biologisk mangfold og redusere insektdød. De viser til at fraværet av sprøytemidler er positivt for både miljø og helse. Dessuten anses et miljøvennlig landbruk som mer attraktivt, som bidrar til å skape arbeidsplasser og tiltrekker seg unge bønder.

Her i Norge ønsker både landbruket og miljøorganisasjonene et økomål. En evaluering av strategien for økologisk landbruk i 2023 er tydelig: Vi trenger et mål å strekke oss etter. Ønsket om å følge markedet holder ikke. Det var uvanlig stor enighet om konklusjonene i evalueringen som passende ble kalt «gode intensjoner – lite handling».

Det er vedtatt at strategien skal revideres i 2024 og følges opp i 2025. Økologisk Norge har lenge arbeidet for at målet for økologisk produksjon i Norge ikke skal basere seg utelukkende på hva markedet etterspør, men på behovet for et mer bærekraftig landbruk.

Matproduksjon og -forbruk, i samsvar med økologiske prinsipper, er helt nødvendig i møte med klimaendringene og naturkrisen vi står oppe i. Økologisk landbruk fungerer som en spydspiss i utviklingen av et kunnskapsbasert, varig og fremtidsrettet landbruk.

Økologisk Norge krever derfor et tallfestet mål for økologisk produksjon og offentlig innkjøp – for klima og natur!