8. april neste dato i tidsplanen for nytt økologisk produksjonsmål i Norge

28. februar la landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) fram stortingsmeldingen om politiske premisser for tallgrunnlaget i jordbrukspolitikken. 

Den inneholder også et eget punkt om en (ny) nasjonal målsetting om et produksjonsmål av økologisk mat om 10 prosent innen 2032 (punkt 4).

Flertall på Stortinget

Stortingsmeldingen er basert på avtalen som Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus har blitt enige om 3. februar. 

Den har et flertall bak seg på Stortinget, men ikke i næringskomiteen, i og med at verken Kristelig Folkeparti (KrF) eller listen Pasientfokus er representert der. Det som mangler, er et formelt vedtak i Stortinget. Saken skal etter planen behandles 8. april.

Næringskomiteen kom i går kveld med sin innstilling til Stortinget hvor  Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre hadde fremmet sitt felles forslag om økomålet, i tråd med det som står i avtalen de inngikk med KrF og Pasientfokus. 

Her er punktene, fremmet av de tre partiene som utgjorde et mindretall i stortingskomiteen, men som det vil være flertall for på Stortinget:

• Stortinget ber regjeringen legge til grunn følgende målsetting om produksjon av økologisk mat: Et produksjonsmål der 10 prosent av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032, kombinert med virkemidler som stimulerer til økt omsetning og etterspørsel av økologisk mat i markedet.
• Stortinget ber regjeringen våren 2025, i «Nasjonal strategi for økologisk jordbruk», komme med forslag hvordan man kan øke etterspørselen etter økologisk mat gjennom ulike konkrete tiltak som tilrettelegger for økt etterspørsel både fra private og det offentlige. 
• Det skal blant annet vurderes om det er tiltak i Danmark og Sverige som kan benyttes i Norge. 
• Det skal være et særlig fokus på at norsk økologisk produksjon skal kunne møte en økt etterspørsel.

Høyre og FrP: Opp til partene i jordbruksoppgjøret

Et annet mindretall, bestående av Høyre og Fremskrittspartiet, pekte på flertallsavtalen mellom de nevnte fem partiene. De to mener at mye av det som ligger i avtalen, er opp til partene i jordbruksforhandlingene å bli enige om – altså de to bondeorganisasjonene Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, og Staten.

Partiene fremmet derfor følgende (mindretalls)forslag:

«Stortinget ber regjeringen respektere forhandlingsinstituttet og overlate behandlingen av punktene 3, 4 og 5 i Meld. St. 10 (2024–2025) til avtalepartene i jordbruksforhandlingene, og komme tilbake til Stortinget ved en eventuelt inngått jordbruksavtale.»

Punkt 3 dreier seg om forslag til jordbrukskonto fra og med inntektsåret 2025, punkt 4 det nye nasjonale målet om øko-produksjon, og punkt 5 en kraftig prioritering av Nord-Norge i neste jordbruksoppgjør (altså årets som starter 28. april, red. anm.).

• Her finner du den foreløpige protokollen av innstillingen fra Stortingets næringskomité.